Verdien av et liv

Verdien av et liv.

 

En 15 åring, nå 16, planlegger og gjennomfører drap på en 14 åring. En tilfeldig forbipasserende kvinne forsøker å hjelpe 14 åringen, og blir også drept. Han stikker dem i hjel, med en kniv han tok med seg på skolen den dagen.

16-åringen blir tatt. Aktor skal legge ned sin påstand. Han representerer folket, og dermed ofrenes familier. De er tilstede i retten. De sitter og ser på 16 åringen, gutten som drepte det kjæreste de hadde. Guttungen som var sammen med dem i deres siste sekunder.

 

Aktor ber om 10 års fengsel. Ikke for hver av drapene, men totalt. Strafferammen på slikt begått av en person under 18 år, er maksimalt 15 år. Om en mindreårig kan dømmes til forvaring utover det, vet jeg ærlig talt ikke.

 

Ofrenes familier forlater salen.

Psykologer har også vurdert 16-åringen. De har foreløpig konkludert med at «det er liten sjanse for at han igjen vil begå grove voldshandlinger.»

 

Nå får tiden vise hva slags straff 16-åringen får. Men aktor har bedt om sitt. Psykologene har uttalt seg.

Nå skal jeg si hva jeg mener.

 

 

16-åringen er psykotisk og livsfarlig. Det var han allerede før han drepte. Beviset på det, ligger i nettopp den planlagte handlingen han har gjennomført. 16 ? åringen kan godt være ute igjen før han har fylt 25. Dette er galskap. Vi kan ikke annet enn å måtte anta at han kan drepe igjen.

I Norge slipper vi monstrene ut, og plasserer de blant vanlige folk og håper det skal gå bra. Det gjør det ofte ikke. Et godt eksempel er mannen som drepte Sigrid på Østensjø for noen år siden. Tidligere straffedømt for er totalt umotivert drapsforsøk, sonet en viss straff og sluppet fri. Fordi han ble frigitt, ble en ungdomsjente drept. Hvorfor er verdien av hans frihet mer verdt enn verdien av et helt, uskyldig liv?

Det finnes også eksempler på kriminelle som skikker seg. Soner, kommer ut igjen som nye mennesker, og holder seg der. Men det bør trekkes en linje her. Personer som med fullt overlegg og med kaldt blod myrder over bagateller bør skjermes fra resten av samfunnet.

 

Jeg står ikke på barrikadene og skriker om tortur og dødsstraff, bare en helt enkel enighet om at de få av oss som er fullt kapable til å planlegge og gjennomføre hensynsløse drap og f.eks. grove voldtekter av barn, skjermes fra resten av samfunnet slik at de ikke får gjort dette mer enn en gang.

Hva aktor har tenkt på her, og hvorfor han i det minste ikke går for det strengeste han kan be om i henhold til gjeldende lovverk forstår jeg ingenting av.

 

Og jeg kan heller ikke fatte hvordan psykologene i denne saken har kommet frem til at det er små sjanser for at 16 ? åringen gjør noe slikt igjen. På hvilket grunnlag? Basert på hva han har sagt i avhør? Han er mentalt ustabil. Du kan ikke sette lit til hva han sier, enten han angrer seg eller ikke. 16 ? åringen hadde planlagt ett drap, men da en god person som tilfeldig gikk forbi brydde seg utførte han et til. Bare sånn.

 

Bruken av rettspsykologer har utspilt sin rolle, og bør avskaffes. Om det er stemmer i hodet, plutselige innfall eller et traume fra barndommen som får noen til å drepe med fullt overlegg over en bagatell, uten selv å være truet overhodet, er sekundært og i grunn lite interessant.

 

For meg er det tilnærmet ingen forskjell på 16 åringen og Fjottolf fra Utøya. Om du dreper 2 eller 70 mennesker er selvsagt en forskjell i antall liv som går tapt, men ikke særlig forskjell på den som utfører drapene. Så hvorfor en aldri skal slippe ut igjen og en annen skal få leve ute blant oss andre fra tidlig i 20-årene, skjønner ikke jeg noe av. 16-åringen hadde for øvrig utallige søk på nettopp Fjottolfs gjerninger og andre terrorhandlinger på sin PC, så sammenligningen her er langt ifra drøy.

 

Hvor mange år tror du forresten Fjottolfsen hadde fått i fengsel hvis han kun bombet regjeringskvartalet, og om ingen døde? Sånn cirka 10 år kanskje?

 

Ville psykologene konkludert tidlig med at det var små sjanser for at han kunne skade noen igjen, også da?

Verdien av livet ditt er tilsynelatende rundt 5 år, dersom du blir drept av en ungdom, noe mer dersom personen som tar livet ditt er litt eldre.

 

Jeg hører iblant nordmenn le av straffeutmålinger i USA, når noen dømmes til 150 års fengsel. Grunnen til det er fordi amerikanerne ikke gir strafferabatter slik det gjøres her. 3 drap, med 50 års fengsel for hvert drap, gir 150 år.

 

En skal ikke glemme signaleffekten dette sender til pårørendes familier, barn, ektefelle - dette at verdien på livet som gikk tapt er like mye verdt selv om morderen drepte flere. ( Ikke at alt som foregår i USA er så himla bra, men noe har de skjønt som vi ikke klarer )

 

Det er mye godt i verden. Dessverre er det også en god del ondskap. Vi bør klare å skille mellom noen som vingler litt på feil side av loven og tråkker utenfor, og fjottolfer, som gjør slike ting.

De må låses inne. For alltid.

Synes du det er strengt å tenke slik? Forestill deg at moren din får 20 knivstikk i rygg og nakke fordi hun prøvde å hjelpe noen, og spør deg selv; ville du hatt det mennesket som gjorde dette som nabo om 10 år?

 

Det er umulig å sette en verdi på liv. Men vi bør da klare mer enn dette.

 

Takk for at du leste.

 

Anders

#kristiansand #drap #debatt #straff 

 

 

Hvem stemmer på de folka her?

Skrullete miljøpolitikk. Hvem stemmer på de folka her?

 

Jeg gidder ikke å bedrive personhets, så jeg velger å ta sak fremfor mennesker. Politikerne fører nå krig mot bilister, særlig de som skal kjøre noe lenger enn til og fra butikken. Økte bompengesatser, parkeringsforbud, økte parkeringsavgifter, veier som sperres i enkelte tidsrom, dieselforbud enkelte dager, utbygging av brede sykkelfelt som tar en hel veibane osv.

De dekker seg bak en grønn profil med tiltakene sine. I call bullshit. La oss ta det enkleste først:

 

1. Vi kan ikke alle bo på løkka og sykle til jobben. Det er det ikke plass til, hverken for bo eller arbeid. I tillegg er sykling noe som skjer om lag 3 måneder av året i landet vårt.

 

2. Mange av oss er totalt avhengig av bil. Ikke fordi vi ikke gidder å gå eller sykle, men fordi hverdagen med barn som skal hentes og leveres, kjøring til og fra arbeid og i møter, innom butikker på vei hjem osv. gjør det slik at bil blir en nødvendighet.

 

3. Oslo bygges utover ? ikke i høyden. Politikernes valg. Det gjør at avstandene blir lengre, særlig når presset på boligmarkedet øker. Det fører oss igjen tilbake til punkt 1 og 2.

 

4. Dersom resten av oss hadde kastet oss inn i kollektivtrafikken ville den blitt så overbelastet enkelte steder at du ville opplevd smekkfulle busser som måtte kjøre forbi holdeplasser fulle av ventende passasjerer. Samtidig ville forsinkelser og andre logistikkutfordringer kollektivt skutt i taket. Skulle vi da fått bedre kollektivtilbud? Det bør de innføre nå, dersom ønsket er å få biltrafikken ned.

 

Jeg kunne listet en drøss punkter til, men la oss holde oss til kjernen. Hva hadde skjedd dersom 50% av alle som brukte bil til og fra jobb i dag bare sluttet å kjøre på dagen, lot bilen stå og skulle inn på tog og busser? Staten hadde tapt hundrevis av millioner i inntekt, penger de trenger for å opprettholde øvrige kostnader. Som kollektivtrafikk(?) Lykke til.

 

Sannheten er at de ikke vil at vi skal slutte å bruke bilen. Ikke egentlig. De ønsker å skatt ? og avgiftslegge mest mulig, men samtidig fremstå gullende rene selv, ved å gjemme seg bak «miljøet først.» Som når de gjør nettopp det, men selv kjører SUV med V8 Turbo i? eller tar taxi selv på korte avstander i Oslo? Eller snakker om problemet med svart arbeidskraft men selv har hagen full av ikke registrerte arbeidere. ( En annen debatt, men allikevel )

 

Hykleriet er totalt.

 

Politikerne er faktisk ikke satt på Tinget for å inndrive mest mulig skatter og avgifter, men for å ivareta, utvikle og beskytte landet best mulig. De er valgt av folket, og skal jobbe for folket. Ofte jobber de heller imot.

 

Skatter og avgifter forbedrer ikke miljøet. Du kan kalle det klimakvoter så mye du vil, men økte priser beskytter ikke planeten vår. FAKTISKE reduksjoner av utslipp, der det virkelig monner, bedrer miljøet, men det er ting som koster STATEN penger, ikke øker deres allerede sinnssyke inntekter. Var våre politikere seriøse i sin tankegang og plan om en grønnere hverdag, ville vi ikke sett økte avgifter og parkeringsforbud, vi ville sett handlingsplaner som så nærmere slik ut:

 

- Reduksjon i flytrafikken. Altså ikke dyrere å fly, men rett og slett færre avganger. Det går halvtomme fly mellom Norges byer med avganger hver time døgnet rundt. Snakkes det ikke engang om dette? Flyene spyr ut gasser, rett i atmosfæren.

 

- Cruiseferjer. Disse bruker billigste dritt-dieselen du får tak i, og harver ut miljøskadelige stoffer. Fjordene våre fylles opp av dem. Inntekter for Norge, ja, men mener man alvor, reduser dette.

 

- Alternativ motorvei utenom f.eks. Oslo. Hvorfor skal alle som kjører gjennom byen, kjøre gjennom byen? Broer utenom sentrum ville vært et fantastisk alternativ: kjøring i sentrum går ned, køer går ned, mer plass til sykler og kollektivtrafikk ? dette er et tiltak det faktisk kunne føltes nyttig å betale bompenger for.

 

- Utbedret kollektivtilbud til og i byen. Nei, det er ikke så fantastisk bra som de skal ha det til per i dag. Det er forsinkede avganger, for dyrt, for sjelden, for upålitelig. I tillegg er prisene stadig økende, og servicen synkende. Det holder ikke.

 

Jeg skulle gjerne sett en utregning i reduksjon av miljøfiendtlige klimagasser dersom cruiseskip og flytrafikken ble redusert med bare 10% og jeg tror vi hadde klart oss med noen færre flyvninger mellom byene enn per dags dato.

 

Og skal dere først avgiftsbelegge noe, så burde det være fyring med ved. Vedfyring frigjør på nasjonal basis mer svevestøv enn biltrafikk. Men det snakkes det ikke om. Det er jo koselig å fyre i peisen, man får en følelse av å komme nærmere naturen, gjør man ikke? Men også her, i stedet for å avgiftsbelegge, hva med å regulere inn slik at vi får edruelige strømsatser slik at vedfyring igjen går ned? Det er faktisk lov å bruke huet. Det finnes enorme muligheter i et rikt land som Norge til å forbedre vårt miljø, men det er ikke det de er opptatt av. Ikke egentlig. Det ser vi tydelig av tiltakene som blir innført.

 

Så, hvem stemmer på disse folka?

Det er et paradoks at de som på død og liv skal krige seg inn på små flater midt i sentrum slik at man har kort vei til nærmeste kaffe latte er de som skriker høyest om å fjerne biltrafikken i sentrum. Ønsker du å leve grønt, flytt på landet. I byene er man avhengig av leveringer til butikker, komme seg til og fra jobb ? og det er her de fleste jobbene er ? og så videre. Dere kan ikke få både i pose og sekk: et urbant og yrende folkeliv, totalt fritt for biltrafikk. De som leverer varer til kaffehuset og reservedeler til el-sykkelen din kan ikke komme med bussen. Du gjør ikke miljøet en tjeneste ved å droppe å eie bil, flytte til St. Hanshaugen og sykle til jobben. Du bidrar bare til økt boligpress, større sentralisering og dertil større behov for transport inn og ut av sentrum. Ikke at det er noe galt i å ønske å bo sentralt ? bare ikke sitt der med den grønne pekefingeren og rett skytset mot de som bor utenfor og er avhengig av bilen for å komme seg til jobb. Eller vil du at alle skal hive bilen og krige opp boligprisen sentralt enda mer, slik at du må ut med en million til for 30 kvadratmetersleiligheten din, eller enda verre, du kommer ikke inn på boligmarkedet overhodet?

 

Ting henger sammen her i livet. Du får ikke det ene, uten det andre. Politikerne får gå foran som gode eksempler og vise at de ønsker å redusere utslipp der det virkelig hjelper, der det faktisk vil ha effekt uten at det skal komplisere livet til hundretusenvis av mennesker hver eneste dag.

 

Ellers handler det jo bare om pengene, aldri om miljøet. Ikke egentlig.

 

Takk for at du leste.

 

#miljø #miljøpolitikk #biltrafikk #oslo #valg2017

Fredagsquote

Fredagsnotis.

Den viktigste verdien vi har i Norge er individets frihet til å velge selv. Hva vi tror på, hvem vi elsker, hvor vi reiser, hvem vi omgås. Alt som truer denne friheten er en trussel mot det menneskelige i oss. La oss ta vare på den, alle som en. Uansett hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvor vi skal.

Ha en riktig god helg. 


 

Operasjon Dark Room.

Et glimt inn i det mørkeste mørke.

«frister mest med 6?8 år», skriver den ene, men legger til at dersom det skal være «reelt å få til», så «bør hun vel være 10-12».
«Jo yngre, jo bedre», svarer den andre.

Dette er to menn, i Norge, med kjæreste(r), jobb, hobbyer og alt annet som inngår i et vanlig liv. De har aldri møtt hverandre, men blitt kjent i et såkalt mørkerom på internett. I dette aktuelle mørkerommet møtes menn for å diskutere voldtekt av barn, gi hverandre tips om barn som ofte er alene og hvor de ferdes og hva man bør si for å få barn med seg eller til å være stille om overgrepet i etterkant. De deler bilder av barnevoldtekt med hverandre, diskuterer kidnappingsmuligheter og fremgangsmetodikk, hvordan en skal skjule DNA spor etter å ha voldtatt et barn, hva slags dop det er smart å bruke, om en skal filme voldtekten eller ikke og egentlig alt annet som kan hjelpe noen slik at man kan voldta barn med minst mulig risiko for å bli tatt.

En lang rekke personer er arrestert ut i fra jobben som er gjort i «Operasjon Dark Room» og det ventes flere. 
Leger. Politi. Ingeniører. Barnehageansatte. Lærere.

Det pedofile monsteret er ikke en einstøing som bor alene i en mørk hytte i skogen, slik Hollywood fremstiller han. 
Rovdyrene går iblant oss, de ser ut som deg og meg, har vanlige jobber, familie og hva man ofte kan betegne som A4 ? liv.

Politiet har gjort en grundig og solid jobb i å avdekke pedo-nettverket. Men det er ikke deres arbeid som vil være den avgjørende faktoren når vi skal gjøre opp status om hvorvidt Operasjon «Dark Room» var vellykket eller ei.

Det ansvaret hviler nå tungt på våre jurister. Aktorat og dommere. Og på oss alle andre, som ikke skal fortie, men snakke og skrive mye og åpent om voldtekt av barn. Temaet må, hvor enn vanskelig det er, opp og frem. 
Vi må kaste lys i de mørke krokene på internett. Eksponere voldtektsmenn. Anmelde. Si ifra. Snakke med barna, slik at de vet at det ikke skal holdes hemmeligheter mellom barn og voksne. Lære dem at de selv bestemmer over sin egen kropp, selv om de ikke bestemmer hva de skal spise og når de skal legge seg.

For det første håper jeg navn, bilde og bosted på de personer som er involvert i saken finner veien til internett. Altså, de som beviselig har deltatt i chatten på mørkerommet. De er skyldige, alle som en. Vi har krav på å vite om fastlegen, den barnehageansatte, læreren eller naboen er en av disse. Jeg forstår at en slik eksponering også kan gå utover både ofre og den tiltaltes familie. Jeg vil ha det gjort allikevel. For å forhindre nye overgrep og flere fremtidige ofre er det viktig å få disse personene frem.

Den pedofile skal strippes for all makt i form av anonymiteten, både i livet og på internett.

Nå kommer rettssakene. Suksessfaktoren skal måles. Hvor lang straff bør en pedofil som planla voldtekt av sitt kommende barn mens det fortsatt var i morens mage få? De som har begått voldtekt av barn? De som har hjulpet andre med dette, kommet med råd og støtte for slike handlinger? Tips om hvordan barn best dopes ned?

Jeg vet hva som kommer i retten. Vi har alle hørt det før. En etter en vil de legge frem sine tårevåte skildringer, gjerne av hvordan de selv ble misbrukt som barn, hvordan de aldri helt har klart å tilpasse seg samfunnet ( til tross for at de alle lever utad hva vi kan si er helt normale liv )

Hvordan de angrer. Hvor belastende det har vært for dem, dette med opprullingen av saken. Hvordan de frykter for eget liv og helse, og hvordan dette har gått hardt inn på familiene deres.

Etter dette, vil de begynne på skylde på hverandre. Her får de allerede mye gratis fra f.eks. psykologspesialisten Pål Grøndahl: «Disse menneskene bygger hverandre opp og forsvarer hverandre. Det er nok mange som er tatt som nå er i sjokk?»

Jeg skulle ønske slike spesialister ikke ble bedt om å uttale seg i forkant av slike saker. Den akademiske tilnærmingen, forklaringene på hvorfor man gjør sånn eller slik gir de skyldige psykologekspertise de kan lene forsvaret sitt på. Og vi har sett hvordan retten selv har en akademisk tilnærmelse når det kommer til å avsi dom. Da er barna ofte glemt, og den stakkarslige pedofile som står der og gråter høster både sympati og forståelse. Kanskje den samme mannen som skrev «?etterpå da? Dumper vi henne der vi fant henne og brenner bilen?» mottar en formildende dom fordi han utviser sterk anger og har både tilstått og samarbeidet.

«Jeg ble forledet inn der. Det ble som en egen verden, som om den ikke eksisterte. Jeg ble dratt med av mentaliteten og presset fra de rundt.»

Slik er det alltid når pedofile blir tatt. Ting har begynt i det små, og utviklet seg. Eskalert utenfor deres egen kontroll, helt plutselig. De angrer jo så forferdelig, alltid.

Og mens menigmann i gata høylytt fantaserer om å stille overgriperne opp på rekke og gi de et nakkeskudd en etter en, står det godt betalte forsvarsadvokater i retten og taler de pedofiles sak. Dommerne lytter. De undersøker hva som ble avsagt som gjeldende dom i lignende saker tidligere. De ser ikke de uskyldige barna, de ser kun overgriperen, som nå spiller rollen som angrende synder til fulle. Han skal søke hjelp. Han ønsker å samarbeide. Han vil bli frisk.

Han er ikke lei seg for det han har gjort. Han er lei seg fordi han ble tatt. Det er en vesentlig forskjell.

To av de første domfellelsene i Operasjon Dark Room er avgitt. Rundt 7 måneders fengsel for i årevis å aktivt søke etter og oppbevare bilder og film av barn ? også spedbarn ? som voldtas. «Det var en lettelse å bli tatt,» sa den dømte. Han fikk tilståelsesdom, som er et pent ord for å slippe billig unna.

Om 7 måneder er han en fri mann. Flere enn meg som vil vite hvem han er, slik at en kan skjerme barna sine fra ham da rettssystemet ikke evner?

En ting er strengere straffer. Noe annet er vår rett til å kunne ta egne forhåndsregler når vi skal sende barna våre i barnehager, til skoler og på treningssamlinger.

Barna er det viktigste vi har her i verden. Vår fremtid. Vår uskyldige, hjelpeløse fremtid. De holder den i sine hender, men kan ingenting gjøre før de selv er voksne. I mellomtiden er de avhengige av vår beskyttelse og vår kjærlighet. De skal ivaretas for enhver pris. Vernes, som de skjøre små de er.

Nettopp derfor skal de som planlegger kidnapping og voldtekt av barn i lukkede forum på internett eksponeres.

Psykologene kan drøfte og forklare så mye de vil. Voldtekt av barn er ondskap i sin reneste form.

Takk for at du leste. 
Anders

#operasjondarkroom #darkroom #straffer #fredagslesning #nrk #side3 #nettavisen

Fredagslesning. MAKT.

"The measure of a man is what he does with power."

- Plato.


Dette sitatet er gjengangeren i boken min "Du som er mann..." som i skrivende stund evalueres av forlag i Norge. Det er mitt absolutte favorittsitat, og passer perfekt. Ikke fordi jeg har makt, men fordi det er en sterk tankevekker som appellerer til hvordan vi behandler de rundt oss som vi enten har, eller får, makt over.  

Det er lett å være ydmyk og respektfull ovenfor noen du ikke har noe makt over. Dersom du trenger at andre skal gi deg noe. Og det er heller ingenting galt i det, så lenge den ydmykheten og respekten du viser er ekte, noe det dessverre sjelden er.

Så opplever man å befinne seg i en maktposisjon over andre. Det kan være forfremmelse på arbeidsplassen eller annen gradvis forandring i livet som fører til dette. Det kan være i en voldelig situasjon, eller i et evalueringsmøte på jobben. I rettssalen. På skolen. Under helt tilfeldige omstendigheter. Fordi du får barn, eller skal passe et for en stund.

 

Altså hvor som helst i løpet av livet.

Jeg definerer her makt; når du er i en posisjon hvor dine ord og handlinger direkte påvirker andre enten negativt eller positivt, avhengig av hvordan du handler, uten at vedkommende kan påvirke utfallet i særlig grad.

Det kan være den kollegaen som ikke er tilstede til å forsvare seg under et møte, og du skal evaluere vedkommende. Det kan være barnet ditt, elevene dine, din syke bestemor eller en fremmed på gata.

Vi får alle makt over noen i løpet av livet, og iblant vil vi stå ovenfor hva de på engelsk kaller ?defining moments.?

Og det er da du viser hva du er laget av. Den dagen du sitter der og kan bestemme, og valgene du tar får konsekvenser for andre, gjerne der hvor du kan velge den letteste vei og gjøre valg som hjelper deg selv men fører til at det går verre for andre.

En venn av meg som er mellomleder fikk beskjed på arbeidsplassen at de måtte si opp to ansatte grunnet budsjettkutt. De to ansatte var gode arbeidere, men de nyeste tilskuddene til bedriften. Hans lønn utgjorde det samme som de to til sammen. Han valgte å si opp sin egen stilling og reddet dermed jobbene til de to andre. «To for en,» tenkte han. «Det føltes riktig.»

WOW.  

Nå vet ikke jeg hva dere tror på. Jeg er personlig ikke sikker på noe, annet enn at jeg ikke er sikker, men jeg velger å tro på karma. Jeg velger å leve livet mitt etter det, så godt jeg kan. Så jeg tror derfor mye godt vil komme hans vei, selv om han ble stående uten jobb. Jeg vet at jeg, i det minste om jeg kan, vil hjelpe ham med nær sagt hva som helst i fremtiden. Han har vist seg som et ekte medmenneske, ikke via ord, slik mange er flinke til, men via handling, slik få er gode på, i en situasjon hvor han hadde makt til å enkelt tippe utfallet i sin egen retning i stedet.

Det er slikt vi trenger mer av. Uselviske handlinger, folk som står opp for andre. Og når det skjer, bør vi snakke om det, skrive om det, skryte av det. Jeg sier ikke at du skal si opp jobben for å gi den til noen andre, men dette er slike handlinger som gjør at det passer å legge til «faith in humanity restored»

Vi skal være forsiktige når vi får ? eller har ? makt. Særlig når vi blir stilt i situasjoner hvor avgjørelsene vi tar påvirker andres liv i stor grad.

Derfor er det synd at de som ofte blir sittende i maktposisjoner gjerne er de med ytterst få empatiske evner. De som har kloret seg opp og frem. Samfunnet belønner sjeldent de som tenker mye på andre, trer til side og gir plass, løfter andre frem.

 

For å komme til makt, må du bli leder, for å bli leder må du tenke på deg og ( nesten ) ingenting annet. Derfor skal vi, igjen, løfte frem de som gjør det motsatte.

Fremtidens ledere bør være de som evner å vise størst mulig omsorg for andre. Jeg snakker ikke om meg selv, men de der ute som idag er de usynlige heltene.

Det er nesten uten unntak lettest å gi faen. Gå forbi. Dra en hvit løgn og unngå konfrontasjonen som kjennes ubehagelig. Felle en rask dom over andre, uten å ofre noe selv og så se på neste sak på agendaen.

Det er bare det, at over en lengre periode så viser det seg at karma tar deg igjen, på godt eller vondt, helt avhengig av hva du selv har sendt ut.

«Det er ensomt på toppen» sies det.

Gjett a.

Spesielt når du har trampa deg opp dit, slik at ingen kommer opp for å hjelpe deg når nedturen kommer.

De oppe bør tenke på at den som er øverst i pyramiden står på skuldrene til alle de andre, og er avhengig av at de under ikke bare står støtt, men tar imot når vedkommende faller. Vi skal ikke glemme at i en pyramide, er det de som står underst som bærer det tyngste lasset. Slik er det ofte ellers i livet også.

?Det er så tøft med alt dette ansvaret.?

 

Ja, det er det. Men vet du hva som er like fordømt tøft? Å stå opp seks om morgenen og vite at du skal vaske gulv til minstelønn hele dagen. Det er kanskje ikke så mye ansvar som å være direktør, men det er faens så tøft allikevel.

 

Vær forsiktig med makt når du får den. Behandle det med ytterste respekt. Må du sparke noen, si ifra at noen har gjort noe feil, helt greit, så lenge det er ærlig og ekte. Hvis ikke, vil alt du gjør mot andre komme tilbake til deg.


Får det ikke alltid til jeg heller. Men jeg prøver!

Ikke glem det Plato sa:.

«The measure of a man is what he does with power.»

 

Takk for at dere leser, liker, kommenterer og deler innleggene mine. Uten det, er det ikke noe poeng for meg å skrive heller.

 



Anders

 

#andersmoe #blogg #hverdag #makt #fredagslesning #samfunn #debatt #side2 #side3 #nettavisen #bloggpost 

 

Penger og politikk. Er du rik eller fattig?

Jeg er ikke rik. Jeg er ikke fattig. Faktisk har jeg noe mer enn gjennomsnittet på min alder, men ikke så mye at jeg kan gi blaffen i hva ting koster.

Jeg er ikke syk eller ufør, og har ingen i min nære krets som er funksjonshemmet eller på annen måte er avhengig av statlig hjelp for å komme seg gjennom dagen.

Jeg skriver det, slik at du som leser ikke skal tro at det jeg mener om statsbudsjettet er farget av et ønske om å hjelpe meg selv/andre i min umiddelbare nærhet.

Jeg personlig ønsker ikke skattelette. Jeg klarer meg fint. Tak over huet, mat i kjøleskapet, penger til regninger og klær på kroppen. Politikerne trenger ikke ta noe som helst ekstra hensyn til «meg.»

Jeg er av den klare oppfatning at vi ikke kan redde hele verden. Selv et forsøk på dette slik mange later til å ville, er galskap og vil på sikt kunne velte velferdsstaten. Olja tar slutt en dag. Vi blir ikke et U-land igjen, men det kommer en tid hvor vi ikke kan velte oss i penger lenger. Den tiden tror jeg allerede har begynt.

Å styre Norge er vanvittig mye enklere enn å styre nær sagt hvilket som helst annet land i verden, oljefondet, det lave innbyggertallet, det gode forholdet til andre nasjoner, global posisjonering m.m
I forhold til sine «kolleger» i andre land har ikke vår regjering det så aller verst. Ikke at det er enkelt å være politiker, men jeg tror mange gjerne ville byttet budsjetter, for å si det slik.

Jeg er ikke imot regjeringen generelt sett. Opposisjonen er ikke det spor bedre. Det er dette med statsbudsjettet. Det er dette med å tenke litt med hjertet.

Jeg driter i om «de rike» får disse «skattelettene» det snakkes om. Det tror jeg de rike gjør også, all den tid det knapt merkes selv på en helt gjennomsnittlig lønn om du fikk 2.500,- mindre i skatt i året. Så hva er vitsen? Og skattelette til de som har mindre, på hva da, 500 kr i året? 42 spenn mer å rutte med i måneden mann, hva i all verden skal du bruke penga på?

Skulle man gjort noe for å øke arbeidskapasiteten og innovasjonsviljen kunne de kutta i f.eks. arbeidsgiveravgiften til bedrifter under 5 år gamle og under 10 årsverk. Eventuelt fjernet den helt for alle bedrifter i oppstartsåret. Bidra til gründerkultur. Bare som et eksempel. Norske bedrifter outsourcer for fote til utlandet fordi arbeidskraften er billigere, i Norge blir du straffa hardt økonomisk for å sette folk i arbeid, slik at de igjen kan betale skatt og utgjøre en kjøpegruppe. Men det er et sidespor i dagens blogg.

Kjære regjering; enten du heter FRP, Høyre, AP eller hva faen; drit nå i disse ubetydelige skattekuttene, i det minste når det skal gå på bekostning av UFØRE, HANDICAPPEDE, KRONISK SYKE, VOLDSOFRE og de aller svakeste og mest utsatte gruppene i landet vårt.  

For i sammenligningen; om jeg får en tusenlapp eller to mindre i skatt per år, betyr det i praksis ingenting for meg. Men for den kronisk syke som nå må ut med en høyere egenandel for behandling, eller verre, plutselig må ut med egenandel overhodet; så vil det veie tungt i en allerede tung hverdag. Dere har sikkert noen finurlige politiske svar på hvordan og hvorfor dette allikevel er til det bedre, men kutt er kutt og du kan ikke bare vifte med den andre hånda for å ta fokuset vekk fra de stedene dere nå har foreslått å kutte; hos de få av oss, som sliter mest av alle. Ikke stor nok velgergruppe kanskje?

Jeg er klar over at det er flere positiver med budsjettet, og for alt jeg vet er det bedre enn hva enhver annen regjering har kommet med. Det er altså ikke poenget.
 
Hvorfor skal vi måtte kutte i tilbud til de svakeste og mest utsatte ? overhodet? Samtidig som vi gir skattelette til mennesker som ikke bare har det bra, men som knapt merker det?

Er «de rike» så blaserte at de applauderer de par tusen spenna de får ekstra i året så det faktisk veier inn på neste valg? Jeg håper virkelig ikke det.

Kunne vi nå, for en gangs skyld, bare satt oss ned, kikket inn over våre egne landegrenser, gitt bengen i om en representerte høyre, venstre eller midt i, startet helt nederst i samfunnet; altså med de syke, de gamle, de svake, de uføre, de handicappede; og bare enes om at vi gjør det vi kan for å hjelpe disse først, for så å jobbbe oss oppover?

Eller, bygg heller en opera til, for en 6 - 7 milliarder. DET VAR NOE VI VIRKELIG SAVNA!

Jeg skal regne på hva jeg får i skattelette, ta ut penga, putte de i en konvolutt og sende den til hvilket som helst sittende regjering med påskriften: «finn noen svakere enn Anders Moe å gi disse til. Når du har funnet dem, gjør det samme med resten.»

Så er det helt sikkert så mange økonomiske hull i denne teksten at de fleste akademikere vil kunne plukke den i fillebiter; vær så god. Jeg er langt fra noen økonom, og voldsomt engasjert i politikken er jeg heller ikke da de stort sett bare lyver og roter seg bort, alle som en. Så er jeg kanskje ute på tynn is her, men i det minste er det med gode intensjoner. Du vet, det som veien til helvete er asfaltert med.

Vi hadde trengt flere på Tinget som tenkte med hjertet, og ikke bare de høyt utdannede, økonomiske akademikerne, de veltalende, finurlige figurene som skal sanke stemmer og debattere i stadig mer og mer Trump/Hillary stil.

De svakeste skal altså få litt mindre; det er de som trenger mye mer.

De sterkeste skal få litt mer, det er de som antagelig knapt merker det.

Alle de andre i midten irriterer seg mest over dyr vin og bompenger.

Men det er kun den første gruppa som virkelig sliter.


Takk for at du leste, deler du er du rå!  

 

Anders



#statsbudsjettet #regjeringen #nettavisen #side2 #side3 #blogg #mrmoe #andersmoe #meninger #debatt #samfunn #norge 

Dagens korteste blogg.

Visne menn anno 2016: Hater det når noen sier vi bør være mer gentlemen, men kaster seg på drittslengingsbølgen når hele Norge går imot mannegruppa, og ser ikke sammenhengen for fem flate. De misforståtte feministene gjør akkurat det samme.

Er forskjell på å barbere seg og skjære av seg huet. Evner vi å kunne la menn være maskuline og kvinner feminine uten å måtte klubbe ihjel disse kvalitetene - begge veier?

God helg ønskes alle, åkke som.

#blogg #andersmoe #mannegruppa #komigjena #hverdag #samfunn 

Fredagslesning. På en Onsdag. Netthets og mannegrupper.

 

«En bruker skriver at 13- åringen burde blitt skutt. En annen, en familiefar på 35, skriver om den 13 år gamle jenta at hun bør utsettes for både voldelige og seksuelle overgrep.

Da VG tar kontakt og konfronterer mannen med uttalelsene legger han seg langflat og beklager.

- Jeg har ikke vært klar over at det kan få sånne konsekvenser. Jeg satt i min egen boble, hadde drukket tre pils og jazzet med gutta. Du vet hvordan det er.»

( sitat VG )

«... ser ut som ei som har blitt voldtatt minst to ganger, gjerne på tur i utlandet...»

Er mye å ta av, men jeg skal la det være.

La oss begynne med det siste. «Du vet hvordan det er...» Jeg sier som Sigve Indreland i Morgenbladet, nei, jeg vet faen ikke hvordan det «er.» Faktisk så skjønner jeg null og niks av hva som foregår i huet til de som evner å skrive sånt, enten det er etter tre eller tretti pils.

Så kommer forsvarerne. Det er disse jeg vil til livs, da det er nesten umulig å snu en fyr som allerede har så forkvakla menneskesyn at han presterer å skrive noe sånt. Vi må endre holdningene til de rundt, som enten ikke sier noe som helst eller som stemmer i og støtter oppunder, slik at sånt blir borte. Vi kjenner de så godt fra før av, den morbide fascinasjonen av å bare måtte prøve å vri noe positivt ut av en dynge med møkk for å se om det kan finnes en rasjonell forklaring på hvorfor det lukter så dritt som det gjør.

«Ting som blir sagt på et lukket forum ser verre ut enn det er, når det blir tatt ut av kontekst og presentert i avisene...» Spar deg. Eller, spar oss alle. Enkelte ting finnes det ikke unnskyldninger for. Og det er faktisk mye viktigere hvordan en oppfører seg i lukkede forum enn i åpne. Skal jeg forklare hvorfor?

Fordi det er i lukkede forum på internett de groveste overgrepene skjer. Det er i lukkede forum det oppfordres til vold og voldtekt, det er der det hetses mest av alt. Det er der hvor ikke alle andre kan se hvem du er, du som gjemmer deg i et lukket forum nettopp for å kunne spy ut dritten din sammen med bifallende likesinnede. Ofrene derimot, de får det med seg. Det er de som går i kjelleren, det er de som kanskje isolerer seg, slutter å gå ut, får problemer i sosiale sammenhenger; kanskje de aldri kommer seg etter hetsen din. Føles det godt for deg da? Ønsker du å plage en jente på 13 år? Hva får du ut av det?

Mobbing er et samfunnsproblem. Et stort et. Og nå som vi kan sitte og skrive hva vi vil på internett, er veien til mobbing enda kortere, så vi må være forsiktige med hva vi sier og gjør. Det KAN være at ordene dine veier og treffer tyngre enn du tror, det kan være at mottageren misforstår det som for deg er en liten spøk eller en slengbemerkning i fylla. En god ide er å ikke skrive eller si noe som du ikke ville stått for og gjentatt ovenfor personen ansikt til ansikt. ( I så måte modererer jeg meg, jeg også. Ikke tro jeg sitter her og tenker at jeg er feilfri. Langt ifra. Jeg har selv vært en mobber. Mer om det senere. )

Uansett hva problemet er, bør du ta deg av det på egenhånd, og ikke la det gå utover trettenåringer. Jeg har forøvrig ikke tatt meg noen øl, og sitter ikke og «jazzer med gutta.»

For normale, funksjonelle menn som vet hvor de står i livet og er sikre på seg selv og sin egenverdi, er det revnende likegyldig hva en jente på 13 år sier eller gjør på Facebook. Denne 13 åringen støttet opp om en 20 åring som hadde bedt noen av sine venner melde seg ut av en gruppe. Det var det noen som ikke tålte. Jeg kan forsåvidt skjønne at det svir for enkelte, en 13 år gammel jente som viser både guts og integritet. Jeg synes hun var jævlig tøff.

Nå er dette hentet fra en Mannegruppe på Facebook, hvor jeg ser jeg har en rekke venner som medlemmer; menn jeg kjenner og vet er gode menn. Gruppa har også et sett retningslinjer som skal følges. Jeg velger å anta at disse retningslinjene er brutt, og at man dermed blir hivd ut av gruppa av noen administratorer som følge av dette.

Ingenting galt i å være medlem av en mannegruppe på facebook. Alt er derimot galt med å hetse og seksuelt trakassere noen, lukket forum eller ikke; og bedre blir det ikke av at vedkommende er et barn.

I nyansene av debatten synes jeg det er på sin plass å påpeke denne stigmatiseringen av alle menn som er medlem av en gruppe på facebook. Dette blir nå gjort i stor stil av et samlet pressekorps, diverse bloggere og øvrige debattanter i media. I stor grad de samme menneskene som er ute med pekefingeren ? ofte ? når de synes andre angriper alle i en gruppe for handlingene til noen få. Jeg tenker at man er bedre tjent med å ta saken, og ta tydelig avstand fra de individene som sprer hevnporno, hetser og oppfordrer til vold og voldtekt. Det er ikke slik at alle 30.000 + medlemmer av denne gruppa støtter eller bifaller hetsen. Jeg forstår virkelig at man blir forbanna, men er man imot stigmatisering av grupper bør man holde seg for god til å gjøre nøyaktig det samme selv.

Så er spørsmålet om de som er medlem nå bør melde seg ut, nå som det ikke lenger virker sosialt akseptert å være medlem der. Medlemstallene synker, det er tydelig, og i så fall håper jeg gruppas administratorer ser hvem og hvilke elementer som startet ødeleggelsen av den; de som ikke har bedre ting å gjøre enn å hetse og angripe barn og unge jenter på nett. 

Dette er i så fall et godt eksempel på hvordan noen få råtne epler kan ødelegge for en hel gruppe, men løsningen er like enkel som den tilsynelatende er vanskelig: bare ikke vær det råtne eplet, uansett hvor du er.

Er det virkelig SÅ vanskelig å bare være et helt vanlig, normalt tenkende medmenneske med litt integritet og moral? Det er ingen som sier at du ikke kan være mann, se på nakenbilder, dele grove vitser, digge motorsykler, kampsport, gro langt skjegg, banne eller drekke øl. ( De som sier du ikke kan gjøre det er det ingen som bør høre på uansett ) Bare ikke hets barn, ikke oppfordre til voldtekt og drap. Det bør selv de enkleste sjelene av oss klare å unngå, selv i lukkede forum.

På tide å ta tilbake litt generell høflighet og respekt, selv om det snart er 2017.

Takk for at du leste.

 

Anders



#mannegruppa #blogg #fredagslesning #menn #netthets #andersmoe #hverdag #samfunn #debatt #side3 #nettavisen #morgenbladet 

 

Fredagslesning. Imorgen smeller det i tigerstaden.

Fredagslesning. Imorgen smeller det i tigerstaden. Og det nevnes knapt med et ord i norsk presse idag.

Jeg scroller topp til bunn i VG og Dagbladet. Ingenting om den historiske hendelsen som skal finne sted imorgen kveld i hovedstaden. Eller, jo, VG kjører et intervju med boksedronninga, men jeg må betale ekstra for å lese om det eller hvilke matvarer som kan motvirke kreft. Og overskriften lyder «må klemme ut en unge før jeg er 40»

Kom igjen a, dette er for stusselig, dette blir for dumt.

Kanskje har Cecilia Brækhus sagt det slik, kanskje ikke. Men hvorfor handler overskriften om det? Hvorfor kjører ikke samtlige av landets aviser hver sin bredside om fighten på Lørdag, med fokus på det sportslige?

Jeg er sikker på at Brækhus har snakket med VG om mye annet enn det å få barn. Er det relevant for resten av befolkningen å vite hennes tanker om dette? Mulig det er et naturlig spørsmål, men dagen før kampen?

Jeg vil gjerne kunne lese om kampen. Uten å betale ekstra. Men mest av alt skulle jeg likt å se norsk presse støtte opp om en av våre største idrettsutøvere noensinne, i langt større grad enn hva som er tilfelle. Vi har en verdensener i en av verdens eldste idretter. Hun skal bokse på hjemmebane for første gang. Spektrum er utsolgt. Selv de som ikke finnes bokseinteresserte vet hvem Brækhus er, og mange er interessert, alle heier på henne. Og vi har flere norske som skal i ringen, Kevin Melhus, Madeleine Angelsen, Bernard Angelo, Simen Nysæter, Jamshid Nazari, Hadi Srour... nevnes knapt med et ord.

Og det kan ikke være mangel på interesse, for interessen rundt dette er enorm. TV3s seertall imorgen vil bekrefte at jeg har rett. ( Kudos til TV3 forresten, som sender kampen for alle som har den, uten pay-per-view tull. )

Pressen spiller en rolle her, en betydelig en. De kan hause opp eller dysse ned nærmest hva som helst. Nå virker det nesten mer som et skuldertrekk, vi graver heller litt i privatlivet hennes, og så er det viktigere å fronte hvor det er billigst å handle matvarer idag.    

Stå opp litt, dere i sportsredaksjonene. Dette er jævlig stort, og blir en folkefest. Cecilia og de andre norske bokserne fortjener mye mer enn de får fra dere.

Vi driter i om Valen må spikre paller for å fly rundt med plomberte våpen på byen. Skriv om kampen!

Imorgen sitter jeg ringside i Spektrum, og uansett hvordan det går håper jeg norsk presse dekker kampene solid og gir boksesporten den oppmerksomhet den fortjener. Dette er moderne gladiatorer som skal få føle trøkket fra 12.000 vikinger som står bak dem da de går inn i ringen.

Cecilia Brækhus skal få føle varmen fra et hjemmepublikum for første gang i karrieren.

Vi må sørge for at hun husker dette som sin livs kamp.  

Sendingen starter på TV3 kl 1900 imorgen kveld, for dere som ikke er så heldige å ha billett. Om du er bokseinteressert eller ikke, se den. Dette er stor idrett, og blir et heftig, historisk arrangement.

Lykke til imorgen, Cecilia, Kevin, Madeleine, Bernard, Simen, Jamshid, Hadi... Norge er bak dere!

Selv om det kanskje ikke virker slik i pressen idag. 


#boksing #brækhus #thehomecoming #arcticrumble #proffboksing #spektrum #support #norskboksing #ceciliabrækhus 

Upon request. English version.

You, being man. Read and share. Enough is enough.

We are withering. Men. Lets talk about ourselves for a bit, without blaming women for all our problems.

Equal rights. I am for it. More women in leadership positions. Equal pay for equal work. Discrimination of women in any form is disgusting.

Even so: this «equality» shall not interfere or diminish gentlemens culture. We should not mix the two so that we end up being so alike that it hurts both genders. So that we wither. The ?man? dies, turns into something in the middle of a man and a woman.

Its not about being a tough guy, load up in bench press or be a corporate executive like the workout magazines and self-help books tell you. A real man is real on the inside, and acts accordingly; especially in the treatment of women.

 

Sure, we should look ahead and develop, but a few things were just so much better in the past. Respect between the genders starts with the small things (that really are the big things), the stuff that in the end makes a world of difference.

Taking someone out this weekend?

- Dress like people.

- Hold the door for her, and if the circumstances doesn?t hinder it, pull her chair out. Stand up when she leaves for the restroom so that she can get out without squeezing past you, stand up again when she arrives back at the table.
 

- Pick her up. You don?t own a car? Grab a cab, get some cash before you start asking girls out, or offer to ride the bus with her.

- When waiting for the butler, stand in front, so that she understands that you will take care of the reservation. When he arrives, let her walk first, so that she can choose were to sit. Do not sit down before her. Always have a table reserved.
 

- Do not touch you cellphone at all, and keep the sound and vibration off. No, it?s not okay, even if you think you have a good excuse.

- Pay. Tip your waiter. Be nice to the staff.

- Cold outside? Give her your jacket. Don?t ask her if she wants it, she will only say no out of courtesy. Place it around her shoulders.

- Do not make a move on the first date, no matter how many signs you think you are getting.
 

- Burn and forget everything you ever read or learned about ?how to pick up women? or ?getting laid 101?. Garbage written by shallow men looking for gold diggers.

 

Pretty simple isnt it?

If you are now thinking «Shit, do I have to pick her up and stand up only for her to leave for the bathroom?» No, you don?t have to. You can keep withering with the rest of the men out there who do not want to make an effort.

Lets move on. Everyday life.

Are you a nice, positive and helpful person? Do you smile to strangers? Do you keep the door open for the ones coming behind you, regardless of it is a man, elderly woman or someone you do not like the appearance of? Do you excuse yourself if you bump into someone? Do you leave room for others on the sidewalk, in traffic or in the queue at the supermarket?

Do you really do anything for others, or do you basically think that your own life is hard enough so you don?t have either the time or the energy?

All of these things is about how you act and present yourself as a man, or the lack of being one. As mentioned earlier, it is not about who can beat up who, or who is the loudest in the room. Do you let others have their say in social happenings? Do you support someone who might not be as outgoing as you, even if it can inflict on your own opportunities?

It boils down to what kind of society we all want to live in. I know what I want. I want to see young boys grow up to be real men, whom treat women with the respect that women deserve, and that gives the extra effort so that women ? and everyone really ? feels seen and taken care of in a world that seems to progress further and further into an ego and selfish driven ?use and throw away? society. Already it starts to be seen as socially acceptable to grope women now within certain groups of men. If you do that, I hope Karma breaks both your arms.

Trends in our society ( when it comes to this, in particular ) is moving in the wrong direction. Victims of sexual assault are being questioned ?how did you dress?? and ?were you drunk?? Answer me this: as a man, do you want us to end up were women no longer dare going out to party at all? Do we really wish that they would all stay home, stop dressing up, stop dancing, stop flirting, avoids eye contact? I do not want to live in that world.

If she gets too drunk, get her home safe and plant your ass on the couch. REAL MAN. Get it? The little voice inside your head ( the head on your shoulders! ) tells you whats right and wrong, so all you really need to do is follow it.

We ( men ) need to set an example for our sons and younger brothers. The task of a man has always been, and will forever be, to take care of and protect the woman. Women take care of us too in their way, so this is not a one way street.

This shall not change, no matter how far the equality battle goes, because equal rights is not about men and women being exactly alike, its about recognizing our nature-given differences, respect and take care of each other.

Us men should keep it up with holding doors, offering our jackets, act as gentlemen and stay polite around women, whether we know them or not

Bottom line is, we are lucky if a beautiful woman agrees to join us on a date or more. Show her, that you appreciate it. Show the world that you are a real man, set an example with your integrity and attitude.

Grow up, damn it.

Thanks for reading.

 

Anders



 

#gentlemen #blog #standards #hverdag #andersmoe #samfunn #english 

Drep ulven. Og alt annet vi ikke liker.

Drep ulven. Og alt annet vi ikke liker.

 

Rovdyrpolitikken. Eller, bør det kanskje bare kalles drapslysten, som føres mot dyra i norsk fauna. Nå ønsker de å drepe 70% av ulvebestanden i Norge. Jerv, gaupe og bjørn lider også.

Samtidig står vi høyt på talerstolene og maser om at andre land ikke skal hogge ned regnskog, blant annet. Hykleriet er totalt.

 

I Afrika finnes det masaier som gjeter sauene sine blant løver og geparder, og klarer seg helt fint. I Norge slippes den stakkars sauen ut for å greie seg selv, i fjellknauser og berg hvor den går seg vill, brekker beinet og lider lenge før den dør. Bonden gråter ikke. Ikke en eneste politiker stiller seg opp og kaller dette uforsvarlig dyrehold eller dyreplageri.

 

En ulv tar en sau. Da gråter bonden. Ulven må drepes, og helst også hele flokken deres. Og politikerne sitter der som nikkedukker mens jegerne lader børsa og fyrer igang helikopteret.

 

All offentlig statistikk viser at det er svært få sau som faktisk blir tatt av ulv eller andre rovdyr. Søk det opp om du ikke tror meg.

 

Er det umulig for norske bønder å passe sine egne dyr? De skal paradoksalt nok ha lov til å skyte hunden min om den sliter seg fra båndet og jager en sau, jeg må jo ha dyret mitt under kontroll og oppsyn, ikke sant? Hvorfor faen gjelder ikke det sauebonden? Hvor kommer dette fritaket fra? Utgjør norske bønder som vil skyte ulv så stor andel av stemmene at politikerne våre bevilger jaktlisenser ut av frykt for å miste posisjon?

 

Vi er der hvor vi går inn i jervehiet, tar ut jervevalpene og dreper dem. «Hiuttak» kaller de det. Et fint ord det, for mord.

 

Alt som finnes av studier viser at en sunn rovdyrbestand bidrar til et velfungerende økosystem i faunaen. Punktum. Google det, om du ikke tror meg. Søk opp hva som skjedde i Yellowstone nasjonal park når de introduserte en bærekraftig ulvebestand.

 

Vi kan ikke bare utrydde alt vi ikke liker, «bare fordi.» Med hvilken rett?

 

 

«Ulven er ikke norsk, det vi har her er svensk/finsk/russisk ulv som streifer inn over grensa»

Ulven er ikke norsk, svensk, eller noe annet. Den har ikke pass. Den var her før du begynte å tegne opp grenser og dele inn land. Selv om vi kaller den russisk, så er den ikke det. Den er bare ulv.

 

«Ulven dreper for moro skyld. Det ser vi når den dreper mange sauer den ikke får spist opp.»

Ulven vil normalt ta svake dyr, og den importerte sauen som flyr rundt her er normalt ikke på menyen. Disse sauene oppfører seg ikke slik en villsau ville oppført seg, tvert imot, ulven ser tydelig at dette er utelukkende svake individer. Derav dette. Ulven er i tillegg nå blitt vant med å klare seg lenge uten mat. En saueflokk uten tilsyn, bestående av svake individer, er som et koldtbord. Vi kan ikke laste ulven for dette. Den dreper for «moro skyld» like lite som bikkja di pisser på et tre for moro skyld. Den er bare ulv.

 

«Ulven er farlig»

Det finnes ikke dokumentasjon på ulv som angriper mennesker. Ulven har en naturlig, iboende frykt for oss nedarvet etter århundrer med jakt.

 

«Ulven drepte hunden min»

Jepp, det kan skje. På samme måte som du kan risikere å bli påkjørt om du flyr rundt i veibanen, finnes det enkelte elementer i skogen som kan utgjøre en fare for deg eller dyret ditt, dersom du lar bikkja gå løs. DU gikk inn i skogen med våpen i hånd med hensikten i å drepe for, la oss kalle det, moro skyld, ikke sant? Du velger å bruke hund som hjelp til dette, og slipper den løs. Som dyrevenn finner jeg det trist om en hund dør, men det er ingen grunn til å drepe alle ulver vi har i skogen for det.

 

Vi er ikke bedre enn svina som kjøper seg jaktlisens i Afrika for å skyte en elefant eller en løve. Vi trenger ikke ulvekjøtt eller pels til noe som helst, vi vil bare drepe fordi det passer oss. Eller, det er feil. Vi vil bare drepe fordi det passer noen av oss, de som ikke gidder å passe sine egne dyr.

 

La ulven leve. La jerven, gaupa og bjørnen være i fred.

 

Vi har ingen rett til å utrydde noe, bare fordi det ikke passer enkelte av oss.

 

Om du ikke evner å gjete sauen din, finn deg et annet yrke.

 

Takk for at du leste.

Følg meg på facebook: https://www.facebook.com/andersmoeblogg/?ref=aymt_homepage_panel 

#ulv #debatt #rovdyrdebatt #ulvedebatten #jakt #andersmoe #blogg 

Store gutter gråter ikke


Ekte menn skal ikke vise følelser. Vil du at de andre gutta skal le av deg bak ryggen din eller? Hold det for deg selv, fiks opp i egne problemer. Ikke klag og syt. Du er ikke en kjerring heller.


Selvmord blant menn. Dette må vi snakke om.

 

Er du mann under 40 år er den største trusselen mot livet ditt ( statistisk sett ) deg selv. Det synes jeg er en sinnsyk tanke. Det er altså en større sjanse for at jeg tar livet av meg selv, enn at noe annet skulle skje meg, dersom jeg dør.

Det er tre ganger så mange menn som kvinner som tar selvmord. Hvorfor?

Det skrives ikke om selvmord i media. Men vi har mer enn ett hver dag i Norge, og tallene ligger jevnt fra år til år, selv om vi blir stadig mer opplyste.

Menn vegrer seg for å oppsøke hjelp. Snakke med noen. Alle har vi en kamp å kjempe, men mange menn velger å kjempe sin alene. Her ligger roten til mye dritt. Vi vil ikke vise det man da anser som en svakhet, vi skal jo være de «sterke menn.»

Jeg fikk det selv slengt i trynet av noen i en periode jeg slet med mye angst.
«Jeg ser dette som en svakhet.»  

Å ha angst er ingen svakhet, det er stort sett et tegn på at du tar på deg for mange bekymringer på vegne av andre over tid, og at dette blir overveldende. Kroppens alarm går av, fordi du ikke tillater deg selv å slappe av, så den forsøker å tvinge deg i kne. Derfor går det til slutt så langt at man møter veggen og knapt orker å stå. Kroppen din forteller deg «jeg orker ikke mer. Vi trenger hvile, du og jeg. Bli i senga. Det er nå din viktigste prioritet.»
 

Vi er flokkdyr. Vi er ikke laget for å være ensomme. Dersom du sliter med noe, er det ikke meningen at du skal gå gjennom det alene. Å snakke ut med noen er tabubelagt for mange menn.

«Jeg går til psykolog.»

«Hæ? Hvorfor det? Klikka for deg eller?»

Jeg tror ikke det er slik at flere menn enn kvinner sliter, men kvinner er flinkere til å oppsøke noen. De snakker med hverandre, stiller opp i større grad, og de møter ikke opp med fordommer når noen trenger hjelp. Vi gutta har en tendens til å spandere en fyllekule på byen og tenke at vi har gjort vårt for han kompisen som sliter. Dette er da antagelig det siste han trenger i en tøff tid.

Jeg har skrevet mye om rasshøl som gjør det vanskelig å være kvinne, men det er faenikke lett å være kar alltid heller. I dagens mannsideal skal du helst ha rippa six-pack og pumpa overarmer, du skal tjene hauger av spenn som toppleder, sykle birken om sommeren og eie slalombakken om vinteren. I tillegg skal du nå også bidra i hjemmet, leke med barna, ha god motesans og være i kontakt «med deg selv.»  

Vi kan ikke være gode på alt, noen av oss. Dersom kroppen din skal sammenlignes med en som jobber som PT og stiller i fitness og arbeidet ditt blir sammenlignet med en arbeidsalkoholiker med to mastergrader som ikke gjør annet enn å bo på kontoret, blir det feil. Når du da kommer hjem og får beskjed om at du ikke duger fordi du ikke rakk turntreninga med minsten og ennå ikke har snekra ferdig garasjetaket blir det for mye.

Ikke misforstå; jeg sier ikke at vi skal begynne å gi faen i barna og jobben og la kroppen forfalle; men vi må finne balansen. Vi må innse at disse idealene på så mange fronter er skadelige for oss, og så må vi ikke være redde for å si fra når det blir for mye.

Det er ingen skam å snakke med noen.

Når menn dreper seg selv kommer det ofte uventet på. Jeg har mistet to kamerater til selvmord. Ingen skjønte noe. «Han som alltid var så glad...»

Tydeligvis var han ikke det. Han bare sa ikke en dritt om sine demoner, til noen.

«En feig utvei... hvorfor sa han ikke bare noe...»

Det er lett å si det, etterpå, men du var ikke der, inne i hodet hans de siste dagene, timene og minuttene hvor alt var beksvart og verden fremsto som et bedre sted uten ham.

Livet er ikke bare enkelt, og for noen er det iblant hinsides hardt. Utfordringen blir større hvis vi tror det er best å stenge alt inne fordi vi tenker at det er det som er å være tøff.

Dritt går ikke over av seg selv. Du må ta tak i det, og du trenger ikke gjøre det alene.

Trenger vi støttegrupper for menn som har møtt veggen, mistet jobben, eller blitt forlatt av kona som har tatt med seg ungene? Det er en tendens at menn som mister jobben ofte også mister samboer. Den tendensen er stygg.

Holder det med noen gode kompiser? Kanskje, men hva med de som ikke har dette? Det er ikke alle menn forunt å ha en kamerat de kan ringe og innlede samtalen slik med; «Hallå. Har det dritkjipt. Kan vi prate?»

En ting er helt sikkert; ingen burde ta livet sitt, det er aldri så mørkt at denne utveien er den eneste. Det finnes en løsning på alt.

Ikke gi opp.

Søk hjelp. De fleste er langt mer villige til å hjelpe enn vi ofte tror, de må bare bli spurt først.

Snakk med noen, før du gjør noe du aldri får ugjort.

Takk for at du leste.

God helg.

 

Anders

#menn #hverdag #samfunn #selvmord #brydeg #blogg #fredag #fredagslesning 

 

Menn. Hvor blir det av dere?

Fredagslesning.
 

Det kommer mye støtte, dessverre primært fra kvinner, etter innleggene om Hemsedalsaken og overgrep generelt. Jeg skriver dessverre, fordi jeg skulle ønske langt flere menn ville reist seg.

Men de glimrer med sitt fravær, betimelig nok, når noen går ut og sier at vi som menn bør ta ansvar for våre egne handlinger når det kommer til overgrep. Hvem ønsker man å beskytte? Seg selv? En kamerat som man selv tenker kan ligge i «gråsonen»?

Statistikken sier at 1 av 10 kvinner opplever en voldtekt iløpet av livet. Så du som mann, tell over de 10 nærmeste kvinnene du kjenner. Ta for eksempel moren din, bestemoren din, datteren din, kjæresten, datterens beste venninne, kjæresten din sin bestevenninne, din ungdomsskjæreste, kjæresten til bestekameraten din og to av jentene på jobben. Da har du 10.

Så kan du velge en som skal voldtas. Og samtidig vite det at det er ca. 90% sjanse for at hun ikke orker, tør eller ser poenget med å anmelde ham etterpå, og om hun gjør det vil det være omlag 70% sjanse for at han blir frikjent.

Kjip tanke? Vel, statistisk sett vil det skje 1 av 10 kvinner i løpet av livet, så selv om du ikke kjenner noen som har vært utsatt for det ennå, så kommer det nok. Eller har det allerede skjedd, men hun føler så mye skam og er så redd for hva «de andre» vil si, at hun holder det for seg selv... ?

Problemet er ikke menn. De fleste menn voldtar ikke. Problemet er holdningene rundt dette.

Menn som tenker at kvinner må ta ansvaret, eller deler av det, når et overgrep finner sted. Menn som tenker at det ikke er «så ille» om noen gjør noe med henne når hun sover, hun ville jo danse og kline tidligere på kvelden. Menn som tenker at kvinner anmelder voldtekt fordi de angrer på en one-night stand.

Misforstå meg rett her: jeg mener ikke at bevisbyrden i Norske rettsystem skal være noe som helst lavere enn den er per idag. Men holdningene må flyttes på. Dersom vi skal ta hensyn til, i formildende retning for overgriper, ting som hva hun hadde på seg, at hun danset med ham, drakk alkohol osv. så beveger vi oss over mot et sted vi ikke skal være; et samfunn som innskrenker individets rett til fri utfoldelse. Noe som begrenser vår frihet til å velge hvor vi går, hva vi kler oss i, hvem vi snakker med; om vi kan nyte livet, rett og slett. Vi vil ikke dit. Det er denne friheten som gjør Norge til en av de beste land i verden å bo i. Det er mangel på denne friheten andre steder som gjør at så mange mennesker ønsker å komme til Norge og bli her.

Gammeldagse og forutinntatte holdninger hersker blant høyesterettsadvokater, dommere, legdommere og mannen i gata, ja, til og med hos en god del kvinner der ute som ser på kvinner som liker å pynte seg, gå på byen og bli med på nachspiel som «ikke skikkelige piker»

Det graves skyttergraver, det blir ofte oss mot dem ? menn mot kvinner ? i debatten. Det burde vært oss, altså alle vi menn og kvinner som respekterer hverandre mot den lille andelen som ikke gjør det. Slik det er nå, får den siste andelen mye støtte av visne menn ( og som sagt, enkelte kvinner ) slik som i nettopp Hemsedalssaken. Det gjøres et poeng ut av at hun «inntok stoffet frivillig...» akkurat som om det gjør handlingene til de tiltalte noe bedre i etterkant.
I «Gentlemansinnlegget» ( Desember 2015 )snakker jeg om at vi må opprettholde forskjellene mellom menn og kvinner, respektere disse og ivareta hverandre ut i fra dette. Det står bare enda tydeligere for meg nå. Vi er ikke like.

En gang til. Vi er ikke like.

Vi må ta inn over oss at det fra naturens side er slik at det ene kjønnet kan drepe det andre kun med sine hender. Den fysiske makten er allerede gitt mannen. Om en mann går alene på en øde skogsvei og møter en kvinne, blir han ikke redd eller engstelig. Hun blir det, derimot. Det er sånn det er. Det er dette vi ikke kan feie under teppet, men heller må ta hensyn til og snakke om. Det er på dette premisset det er viktig at det er menn som må ta ansvaret for det som fysisk skjer, uansett foranledning. Og nettopp det å kunne ta ansvar for egne holdninger ? og handlinger ? er med på å definere deg som mann. Usle menn løper fra ansvar. Ekte menn tar det.

Det vi sier med disse holdningene, er at mannen ikke har kontroll og nesten ikke kan lastes for overgrep om han blir fristet. Vi vet alle at dette er tull fra ende til annen. Du klarer fint å holde deg i sjakk om du får aldri så lyst, dersom du har den rette holdningen på plass i bånn.

Jeg tror vi må ta et skritt tilbake og se på de vi bryr oss om, og tenke «hva om dette skjedde en jeg kjente? Hva om dette var MIN datter?» Kanskje det da blir litt lettere å stå opp som mann og si «dette er faen ikke greit» neste gang debatten raser i retning av at «hun hadde tross alt danset med ham...»

Vi er ganske raske til å rope opp at andre grupperinger/folkeslag/minoriteter må stå opp og ta avstand dersom noen av «dem» gjør noe vi ikke liker. Så hvor blir vi av når det gjelder oss selv, «våre egne?» Gjemmer oss bort, bortforklarer eller forsvarer noe vi innerst inne vet veldig godt ikke er bra? Overgripere opplever faktisk støtte blant meningmann. Forkvakla kvinnesyn og søplete holdninger som får støtte, selv fra de som jobber i rettssystemet.

Det er kun de verste av oss som planlegger og systematisk gjennomfører voldtekt.
De som leter etter unnskyldninger for dem, er det dessverre langt flere av. Holdningene må skapes tidlig, og det er derfor det er så viktig at vi er tydelige og lydhøre i eksemplene vi setter for våre yngre sønner og brødre, og selvsagt også for våre døtre som må lære seg ? og forstå ? hva de skal kunne forvente av god behandling fra gutter og menn, og hva som er uakseptabelt.

Snakk med sønnen din om samtykke og intimsoner. Forklar poden på 16 at han allerede er sterk nok til å klare det meste kun med sin naturlige styrke, og at det med denne styrken følger et ANSVAR for å bruke den riktig, og helst aldri bruke den i det hele tatt med mindre det er snakk om å forsvare seg selv eller andre og det ikke finnes andre utveier.

Kvinner er frigjorte i Norge. La oss ivareta friheten til våre mødre, døtre og kjærester. Det kommer menn til gode, så lenge vi oppfører oss, så lenge vi ikke visner, så lenge vi tar ansvaret. Vi må si ifra når andre menn gjør det menn ikke skal gjøre, ikke forsvare og tåkelegge, ikke gå stille forbi.

Friheten vår er det viktigste vi har som samfunn. Ikke la dårlige holdninger ødelegge den.

Stå opp mann!

Har du, eller kjenner du noen som har vært utsatt for overgrep? Dixi.no er nettsiden til ressurssenteret som arbeider aktivt for å hjelpe voldtektsutsatte og deres pårørende; tilbudet er gratis.

Takk for at du leste.


Anders
#fredag #hverdag #samfunn #kvinner #menn #blogg 

 



 

Søndagsrefleksjon.

Du trenger balanse i livet.

Etter å ha jobbet meg halvt ihjel de siste 15 årene gikk det opp for meg at karrierejaget ikke gjorde meg lykkelig. Jeg elsker å jobbe med mennesker og trives med å utvikle noe, men ingen bør eller kan tenke på jobben 24/7. Det er det mange som gjør, og livskvaliteten synker ofte i takt med suksessen. Du blir så opptatt av å jobbe at du glemmer å leve. Det samme tror jeg gjelder for mange yngre studenter som kjenner på studiepresset og som leser noen tusen sider i måneden og knapt får sove før eksamen fordi de "må" ha toppkarakter. Vi kan dra samme parallell til trening, kosthold, reiser...

Det blir tøft å puste med magen når du konstant jager etter det som finnes rundt neste sving.

Det blir vanskelig å glede seg over det du får til når det neste alltid er det beste.

Vi trenger ikke lykkes med alt for å funke som mennesker. Vi trenger balanse.

Den viktigste ingrediensen i livet er... ?

#hverdag #familie #arbeid #jobb #blogg #balanse 

Menn som dreper kvinner

"Vi snakker om monstre her, ikke mennesker."



Debatten rundt voldtekt, overgrep og det norske rettsystemets sviktende vilje/evne til å ta voldtektsofre på alvor, raser videre. Godt er det, tenker jeg. Dette må frem i lyset.

Mange synes synd på fåtallet av legdommerne i  Hemsedalssaken som stemte for frifinnelse. «Vanlige folk som gjør en borgerplikt, som blir hengt ut!» ble det ropt om.

Vel, jeg synes ikke synd på dem. Ikke etter å ha lest dommen og sett hva de har blitt presentert for. Jeg klarer ikke å se annet enn at de sterkt fratar de 3 menn ansvaret for egne handlinger og selv er totalt blinde for hendelsesforløpet. Slike bør ikke sitte som legdommere.

Men la oss se forbi voldtektsdebatten. For det er en ny sak under oppseiling, hvor våre myndigheter, denne gangen politiet, igjen svikter. Og nå er en 12 åring og hans mor drept av nok et kroneksempel på et vissent krek som burde sittet i avhør drapsdagen.

I Kirkenes går moren til politiet. Hun forteller dem om langvarig psykisk vold, og er der for å anmelde sin ektemann, som hun nylig har tatt ut skilsmisse mot. Den kommende mandagen skal hun inn på krisesenteret. Politiet lar henne ikke anmelde. De rådfører seg med krisesenteret, finner ut at hun ikke har noe fysisk vold å anmelde, og sender henne ut igjen. To dager senere er hun og sønnen drept.

Senere forsøker selvsagt politiet å vri seg ut av journalistenes spørsmål ved å si bl.a. «Ut fra den kunnskapen vi fikk fredag, så var det ikke noe vi kunne gjort annerledes, men vi vil fortsatt ettergå hvordan vi har behandlet denne saken»

Som ved Hemsedalssaken får vi problemer fordi de som er der for å verne om oss; altså politi og rettsvesen; ikke ser menneskene bak, og ikke evner ? eller gidder? ? å legge sammen to og to. Hun er på vei til krisesenteret førstkommende mandag og har tatt ut skilsmisse, men kommer til politiet på fredagen. «Ut fra den kunnskapen vi fikk så var det ikke noe vi kunne gjort annerledes...»

Det finnes utallige eksempler på dette. Å anmelde trusler, for eksempel, er noe «alle» vet er på det nærmeste nyttesløst. Kan ikke politiet ta en ekstra telefon en gang? Kunne hun ikke fått lov til å legge inn en anmeldelse, motta voldsalarm, i det minste bli tatt på alvor når hun oppsøker politiet i frykt?

«Politiet har ikke ressurser nok,» sies det. Både riktig og galt. De ressursene de har, brukes uansett mye feil. De er opptatt av gode statistikker heller en å hjelpe mennesker. 8 av 10 sitter bak et skrivebord. Kjører du rundt i bil bør man passe seg for UP på konstant basis, fordi du vet de er mye ute. Flyr du rundt i byen og trakasserer kvinner og selger dop, trenger du knapt se deg over skuldra. Voldta noen? Risikoen for å bli tatt og dømt er latterlig lav. Om politiet har lite ressurser, får de bruke det de har riktig. På å hjelpe folk, ikke skrive bøter. Som å ta tak i en redd mamma som kommer innom med ønske om å anmelde. Er det ikke nok informasjon at hun skal på krisesenteret mandagen og kommer til politiet på fredagen og ønsker å anmelde?

Kanskje ville de endt opp døde uansett, mor og sønn. Politiet har ikke ansvar for hva folk foretar seg. Men man må bli tatt på alvor. En kan alltid debattere for at politikerne må og bør bevilge langt mer midler til politiet, men det vil ikke hjelpe stort dersom de som er og blir politi er mest opptatt av å ta de som kjører for fort og kan bøtelegges, sitte på kontoret og skrive rapporter og i det hele tatt sløse skattebetalernes penger over en lav sko.

Alternativet er borgervern. Dersom man til stadighet opplever at politi og også rettsvesen ikke er til å stole på tar vare på en, blir man nødt til å ta egne forhåndsregler for å sikre seg og sine. Politiet er livredd dette, men sannheten forblir at dersom kvinnen i Kirkenes hadde hatt et større nettverk og kontaktet en bekjent eller person som kunne våke over henne den neste uken enten ut av ren godhet eller mot betaling, ville det styrket hennes sjanser for overlevelse betraktelig. Det vi kan slå fast nå, er at å gå til politiet hjalp henne ingenting. De kunne jo ikke «gjøre noe som helst annerledes», men ta det med ro, de skal som sagt «ettergå hvordan vi har behandlet denne saken»

Det finnes sikkert et hav av dyktige politi der ute. Jeg kjenner noen, og de er virkelig av den gode sorten. Det er allikevel alarmerende hvor mange saker som henlegges, hvor ofte en hører om de som blir snudd i døra på politistasjonen ? som de to jentene som for noen år siden ønsket å anmelde de fra Hemsedalsaken for å forsøke å dope dem ned, men fikk beskjed om at det ikke var særlig vits i. Hadde den anmeldelsen i det minste blitt tatt imot, ville det kanskje kunne styrket saken mot de 3 nå. (?) Så selv uten dom vil anmeldelse være viktig, da kriminelle og visne menn ofte forblir nettopp det; kriminelle og visne.

Krisesenteret som skulle ta imot moren i Kirkenes reagerer naturligvis sterkt på det som har skjedd, og drar en parallell til en annen sak, som også endte med drap for 1 år siden, hvor kvinnen hadde oppsøkt politiet samme dag som hun ble drept for å få besøksforbud overfor mannen, noe politiet ikke rakk å gi henne. Ikke rakk? Kan noen gjennomgå rutinene her eller?

I tillegg hadde hun tidligere forklart seg om drapstrusler i avhør etter at politiet rykket ut på grunn av en krangel hjemme hos paret. Saken ble henlagt og ektemannen aldri avhørt. Aldri avhørt ? for drapstrusler? Kan noen ta en gjennomgang av rutinene her?
Han fikk forøvrig 13 års fengsel. 13 år, for å drepe sin kone. Han er 28 år. Ute igjen når han er 41, eller kanskje før for god oppførsel. Vil du ha ham som nabo? Ville du likt det om denne mannen endte opp som din datters kjæreste om en 10 ? 15 år?

Så naivt og ynkelig rettsystemet vårt er. Hvor tafatt er ikke politiet. Stasjonene er ikke oppe 24 timer i døgnet uka rundt engang. Politistasjonen er stengt. Vi har et system som verner om forbrytere langt mer enn det tar hensyn til offer, offerets familie og resten av borgerne. Svinet som tok livet av Sigrid på 16 år som hadde vært på besøk hos naboen min, var tidligere dømt for drapsforsøk, han hadde slått ned en kvinne ? totalt blind vold ? med jernstang og latt henne ligge igjen i kjelleren. Retten slo fast at det var ren flaks at hun overlevde. Spradet rundt som en fri mann han, noen år senere, slik at han kunne få muligheten igjen. Denne gangen lyktes han med å fullføre et drap.

«Men vi er tross alt et av de tryggeste landene i verden...» Det er ingen unnskyldning for ikke å gjøre alt man kan for å gjøre det enda tryggere. I tillegg til forebygging og mentalt helsevern er nettopp det å låse inn de som er farlige for andre det mest preventive en kan gjøre for å sikre borgerne. Så gjør det da, for faen. Vi snakker om monstre her, ikke mennesker.

Hvor mange ganger skal politiet etter nok et partnerdrap måtte ettergå seg selv for å se «hva de kunne gjort annerledes»?

Ifølge studien «Partnerdrap i Norge 1990?2012» av forsker Solveig Karin Bø Vatnar, hadde 71 prosent av alle drapsofre vært utsatt for vold fra partner før drapet. Kun 35 prosent hadde vært i kontakt med politiet.»

Solveig uttalte: »Vår studie viste at syv av ti hadde søkt hjelp i private relasjoner før drapet. Bekymringene de nærstående mottok ble i liten grad formidlet til helsevesen, politi og hjelpeapparat. Om de likevel formidlet bekymringen, opplevde de at alvoret i situasjonen ikke ble forstått av de offentlige instansene de henvendte seg til»

Det handler ikke om å ikke forstå. Det handler om ikke å bry seg. Vi må ikke komme dit hvor publikum slutter å anmelde. Politi som ønsker å gjøre ordenlig politiarbeid, vil være enig med meg i dette. Vi skal ikke misbruke politiets ressurser med småtteri, men det vi snakker om her er ikke småsaker i det hele tatt. Vi snakker om menn som dreper kvinner. Og det er sjeldent slik at en plutselig eksploderer uten at både faresignaler, vold og trusler er sterkt inne i bildet i forkant. Er vi der at politiet ikke evner å fange opp dette? Det ser dessverre slik ut. Og når drapet har skjedd snakker vi sjeldent om mye mer enn 10 ? 15 års fengsel. Hvorfor? Hva er formildende i en slik situasjon, hvor kommer reduksjonen fra maksstraff 21 år + livsvarig forvaring og ned til f.eks. 13 år fra? Legger aktorene ned påstand om mindre ... hvorfor?

Jeg skulle lest flere av disse dommene, men jeg orker nesten ikke.

En ting er sikkert; kvinner må fortsette ( og begynne med! ) å anmelde. Vold, overgrep, trusler, psykisk terror, voldtekt og forsøk på dette; anmeld, anmeld, anmeld. Kom ut av grepet han har på deg, snakk med venner, kolleger, sjefer, krisesentre, skole, politiet, anmeld, og kom deg vekk derfra.

Det kan være du som skal anmelde må være sterk som fy og stå på ditt når du kommer ned på stasjonen. Ikke la de sende deg vekk selv om du ikke møter opp med brekt arm og blåmerker over hele kroppen. Tving de til å ta deg på alvor. Be om å få snakke med en annen betjent om du må. Finn en som faktisk bryr seg, en som vil høre. Ta med deg en god venn eller et familiemedlem som kan støtte deg. Kanskje blir saken henlagt, kanskje er ikke han på stasjonen som tar imot anmeldelsen særlig imøtekommende, men gjør det allikevel.

Så til politiet; ta imot anmeldelsene, ta folk på alvor. Ta heller et ekstra avhør, ta en ekstra telefon, vis at dere i det minste er litt på ballen ovenfor de som kommer til dere. Vi overlever med litt færre bøter og færre rapporter, og vil heller ha et synlig politi med sunt vett ute i gatene og klare til å ta folk imot ? og på alvor ? på stasjonene.

Fokuset i rettsystemet bør ligge på å verne offer og hindre gjentakelse fra gjerningsperson. Punktum.

Alternativet er borgervern. Tror ikke det er mer ønskelig for dere.

Takk for at du leste. God helg. 

Anders.

#samfunn #blogg #hverdag #politi #partnerdrap #andersmoe #hemsedal #kirkenes

<a href="http://www.bloglovin.com/blog/18197313/?claim=puhnf7gkgae">Follow my blog with Bloglovin</a>

 




 

Take action.

Det er så lett å snakke. Folk prater og prater. Og vi hører etter. Vi tror gjerne på dem, som sterkt overbevisende går inn for å gi oss et inntrykk om at de er sånn eller slik. På tide å innse at det noen sier er veldig sekundært, det er via handling du ser hvem som er ekte. Dessverre får ofte de som snakker og snakker og ikke gjør noe, mest oppmerksomhet. Nettopp fordi de er så opptatt av å snakke hele tiden.  


De som roper høyest, er gjerne de som gjør minst. De som er først oppe i forsamlingen, mest frempå i intervjuet, i møtet, på vorspielet, de som alltid skal slå seg på brystet; det er de samme som gjemmer seg når det først brenner. «Tomme tønner romler mest» er det noen som sier. Jeg synes det er en treffende betegnelse.

 

Ikke misforstå; det er bra å kjenne sin egenverdi og ikke være redd for å erkjenne dette. Utfordringen oppstår når du skal backe dine ord med handling. Da bør du være der. Da ser vi hvem du egentlig er.

Jeg får kritikk fordi jeg ber andre ( primært menn... ) oppføre seg bedre. Vise litt mer respekt for andre ( primært kvinner... )  «Hvem faen er du som...» osv. Men det er ingen som skjerper seg mer enn meg når jeg leser mine egne tekster. Fordi å skrive slikt som dette fordrer at jeg må leve som jeg sier, via handling, ikke ord. Og jeg opplever at jeg kan feile, slik vi alle gjør. Det er menneskelig, og det må være rom for det. Samtidig vokter jeg meg for å snakke for høyt dersom det er et tema jeg ikke er sikker på om jeg klarer å følge opp. Iblant er det helt greit å holde kjeft også.

Vi tar valg hele tiden, hver dag, utallige ganger om dagen. Jeg møter meg selv i døra og må ta oppgjøret. Påvirker jeg i en positiv retning nå, eller tenker jeg mest på meg selv? Vil jeg klare å følge opp dette?

Folk lover i det vide og brede. Det er så lett å snakke. Si at du kommer til å være der for noen. Fortelle kollegaene dine at du skal hjelpe de gjennom hele prosjektet, dersom det blir tøft. Fortelle noen at det er «bare å ringe»

Vi bør tenke over hva det faktisk betyr, å si til noen at det «bare er å si ifra om det er noe.» Jaha. Så om vedkommende ringer deg, hiver du det du har i hendene og stiller opp?
 

En sjelden gang møter du mennesker som ikke bare snakker, men som også viser - via handling - at de faktisk er der for deg. Når det skjer kan du trygt inkludere dem i livet ditt, men sørg for å gi tilbake, fordi de få som gir mye, er også de som oftest blir utnyttet.

 

En god venn er verdt mer enn ti tusen pratmakere. Det finnes ikke noe mer ensomt enn å oppleve en stor sirkel av venner som bare er der når ting går bra, når du er i flyten, når de selv har alt under kontroll. Jeg tror mange kjenner seg igjen i dette. Jeg tror mange har sett hvordan en hel del «venner» plutselig forsvinner ut i periferien hvis det først brenner. I grunn er det fint. La de som helst tenker kun på seg selv, vise deg hvem de er, slik at du ser hvem som er ekte.

 

Det er en grunn for at man sier «en å ha med seg i krigen.» For min del bruker jeg ikke mye tid på mennesker jeg ikke kan si dette om. Det synes jeg ikke noen bør gjøre.

Vi beveger oss mer og mer i en selvsentrert, egoistisk og materialistisk retning. Vi blir fortalt fra ung alder at vi «må» oppnå det og det. Individet står sterkt i sentrum. På noen områder er det fint, på andre er det veldig negativt. Populærkulturen lærer oss at vi skal fronte og løfte frem oss selv, gi faen i hva andre mener og kjøre på. Når du har vunnet skal du helst understreke det med en selfie og legge det ut slik at alle ser det.
 

Igjen, ikke misforstå:  Det er ingenting galt med å være dyktig, offensiv i karriereveien eller vise verden at du har oppnådd noe. Vi må bare huske på at vi som mennesker er egoisitiske av natur, vi vil i stor grad tenke mye på oss selv helt instinktivt. Vi trenger kanskje ikke alt dette individuelle fokuset, eller kanskje vi kan bli bedre på å gi anerkjennelse til dem som gjør noe for andre heller enn for seg selv?

Det er en kjensgjerning at jo mer bitter og sint man er, jo mindre empati og forståelse viser man for andre. De som står godt i seg selv har lettere for å gi. Hiv derfor bitterhet og selvmedlidenhet ut av vinduet, så har du gjort deg selv en tjeneste først, slik at du etterpå kan være der for andre.  

 

«Sterke mennesker bruker styrken sin på å bygge andre opp, ikke trykke dem ned.»

 

Vi får meg selv inkludert  tenke over hva vi sier når vi «reklamerer for oss selv.» Være litt selvkritiske. Og så får vi ta tak i de rundt oss som via handling viser at de virkelig er tilstede, og sørge for at de får igjen det de gir.

 

Small circle. Så får du vekk bakgrunnstøyen og kan bruke tid på dem som betyr noe for deg. De som er der når det brenner.

Det er så lett å snakke. Ikke hør så mye etter. Se etter istedet.


Det handler om å ikke visne.

Takk for at du leste. God helg.


Anders.

#menn #mennesker #hverdag #blogg #andersmoe #samfunn 


 

Fredagslesning.

Hvem oppdrar de unge nå?

«Den tilmålte tiden vi får med de unge, blir stadig mindre. Derfor blir den også stadig viktigere å ivareta.»

 

Oslo, hvilken som helst forholdsvis full buss. Bestemor på noen og åtti strever seg på med en handlepose i hver arm. Ustø og sliten ser hun seg omkring. Unge mennesker, tidlig eller midt i livet, med ansiktene ned i disse lyse skjermene hvor man enten kan fange pokemons, chatte, legge ut en selfie med passelig filter eller bare scrolle forbi kjente og bekjentes nyeste statusoppdateringer.

 

Ingen reiser seg for å tilby plassen. Ingen ofrer et smil eller et snev av omtanke for noen som har langt vanskeligere for å stå støtt på en fylt buss enn dem selv.

Jeg skal være den første til å innrømme at om jeg tar bussen står jeg gjerne med trynet ned i telefonen. Men man trenger ikke melde seg totalt ut for det. Det koster lite å spandere på seg et blikk opp fra tid til annen og gjøre en liten, god gjerning for andre. For det som da er en smal gest fra din side, blir satt utrolig stor pris på for hun på noen og åtti.

Jeg snakker iblant med mormor om dette. Hun er ikke typen som klager, men når jeg spør, får jeg svar. «Ingen reiser seg på bussen lenger. Glem det.»

Hvem oppdrar de unge nå? Har dagens statusjag blitt så dominerende at foreldrene sitter med trynet ned i mobilen og sjekker mail rundt middagsbordet kontra å snakke med barna? Jeg tror mye god oppdragelse går tapt i endeløse overtidstimer, sjefer som ringer til alle døgnets tider, man må ha det store huset og den neste forfremmelsen så man skal på død og liv jobbe 24/7 og barna, ungdommen de... de driver vel med sitt. Ipad og Iphone. Pokemon og Facebook. Og imellom der skal de være utallige timer på skolen, sitte med lekser og helst også prestere i idretten og være populære i gjengen. Den tilmålte tiden vi får med de unge, blir stadig mindre.
 

Derfor blir den også stadig viktigere å ivareta.

Unge gjør som de voksne gjør. De observerer og hermer. De har behov for å bli sett og hørt, slik vi voksne har, men i enda større grad. Overlater vi mesteparten av inputen til facebook, instagram, twitter og reality-TV er det dette de tar med seg ut i verden. Og der ute, i den digitale jungelen er det veldig lite som handler om høflighet, omtanke og hva det vil si å oppføre seg.

New York er et stjerneeksempel på at store forandringer begynner i det små. Byen hadde enorme problemer med kriminalitet. Borgermester Guliani og hans styre gikk til krig mot «low-crimes» fordi Guliani var overbevist over sammenhengen mellom små og større forbrytelser. Arrestasjonsraten for «smaller crimes» økte med 70% - samtidig gikk grovere forbrytelser ned over nær sagt hele linja.

Guliani sa følgende til pressen i 1998: "Obviously murder and graffiti are two vastly different crimes. But they are part of the same continuum, and a climate that tolerates one is more likely to tolerate the other."

Jeg tenker vi kan implementere samme taktikk når det kommer til vår evne til å se og vise omtanke for andre i samfunnet vårt. Vi lærer barna tidlig at de ikke skal slå, men lærer vi de også å vise omtanke? Reise seg for eldre på bussen? Handlingen i seg selv er kanskje ikke så stor, men det sier mye om hvem man er og hvor man kommer fra.

Det som kanskje er verst er at det er blitt helt sosialt akseptabelt å ikke «se hverandre» og kun tenke på seg selv, til tross for at det skal så lite til. Hvordan kom vi dit, og enda viktigere; hvor er vi på vei? Det blir bare flere av oss. Vi får barn, vi flytter til de samme byene, det blir trangere om plassen og sosiale medier tar over mer og mer av oppmerksomheten. Hvis det fortsetter slik, vil vi ende opp... hvor? Eksperimenter utført av bl.a. Stockholm Panda viser at de færreste bryr seg om de passerer en bevisstløs person i en snøfonne, eller ser noen bli åpenlyst trakassert på gaten. Folk går heller en solid omvei enn å gjøre noe som helst.

Den store forandringen starter med de små ting. Jeg håper alle tar praten med sine barn og unge. Hva gjør du dersom du ser noen som... ? Hvordan reagerer du dersom det kommer en...?

De som ser de små tingene, forstår og handler deretter når det gjelder de større tingene.

Det er ikke de unges ansvar, dette. Det er vårt.

Vi trenger ikke være så «tøffe» og inneslutta alltid. Alle kjemper sin egen kamp, alle har vi våre utfordringer. Ved å bevisstgjøre hvilken stor påvirkning små, omtenksomme handlinger kan ha, vil vi kunne dra hverandre i riktig retning.

Gå ikke bare forbi. Du kan utgjøre en forskjell.   

Fredagslesningen er kommet for å bli, og det er ikke bare jeg som skal bestemme temaet. Har DU noe på hjertet, en nyhetsartikkel eller annet du synes det er viktig å belyse, vil jeg gjerne høre fra deg, enten i kommentarfeltet eller via en personlig melding på Facebook.

Takk for at du leste. 

 

God helg.

 

Anders

 

#andersmoe #blogg #hverdag #samfunn #oppdragelse #barn #ungdom #fredagslesning #gentlemen 
 

Fredagslesning. Menn; nå må vi ta ansvar.

 

Scenario: Kvinne er på byen. Hun drikker, danser, flørter, kysser. Hun blir med på nachspiel. Sovner på sofaen. Mann har sex med henne, delvis eller helt sovende, beruset. Overgrep? Nei mener noen. «Det kommer an på det...»  Nei. Det gjør det ikke. Det kommer ikke an på noe som helst.

Hun bestemmer seg for ikke å finne seg i det. Hun anmelder. Det blir tatt ut tiltale.

Så er samfunnet vårt ? og da rettsystemet ? av en eller annen håpløs grunn lagt opp slik at siden hun i foranledningen har drukket, danset, kysset ham og blitt med på nachspiel ? nesten kan gi opp å gjøre noe som helst med dette. Sjansen for at den visne mannen som ikke har lært seg betydningen av tydelig samtykke i det hele tatt får en liten smekk over fingrene, er ekstremt lav.

Fordi i det forkvaklede rettssystemet vil det ikke bare fokuseres på av tiltales forsvarer, men også vektlegges av dommere;  

  • Hva hun hadde på seg
  • Hvor mye hun drakk
  • At hun ble med ham hjem
  • At de kysset
  • At hun burde forstått hvilke signaler hun sendte ut
  • Hvor mange partnere hun tidligere har hatt
  • Om hun er ofte på byen
  • Om hun har hatt one-night stands tidligere
  • Om hun syntes tiltalte var kjekk/sjarmerende
  • Om hun sa noe som kunne indikere at hun ville ha sex tidligere på kvelden
  • Om det kan være hun i søvne kan ha mumlet noe som kan tolkes som samtykke
  • Hvor gammel hun var da hun debuterte


Har jeg dekket det meste nå? Sikkert ikke. Poenget er at ethvert av disse punktene er totalt irrelevante. Og det er det vi menn må forstå, og det er den holdningen som må prentes inn i de unge som står på dørstokken og skal bli menn.

Nå kommer de visne frem fra krokene sine ( jeg vet dere leser og blir forbanna, så jeg skal spare dere tiden og oppsummere hva dere har tenkt å si her; )

«Hvis hun ikke vil ha sex bør hun ikke danse-flørte-kle seg slik og bli med på nachspiel! Hva skal en stakkars mann tro? Hva trodde hun kom til å skje?»

Hør nøye etter, visne småkrek: Like mye som du som mann har rett til å kle deg i singlet, flexe biceps, spandere drinker, danse, dra på nachspiel og så SOVNE ? for å så få sove i fred - fordi du enten er for trøtt eller dritings til å holde deg oppe, så har kvinner i Norge de samme fordømte rettighetene til å ikke bli tukla med. Ferdig snakka. Punktum. Finito. Skal de ha andre forutsetninger for å bevege seg ute i samfunnet fordi vi ( menn ) ikke klarer å styre oss?

Det finnes Ingen unnskyldninger. Fullt ansvar hos den som begår overgrepet, alltid.

De visne spisser allikevel pennen og har lyst til å skrike ut. ( Begynner å kjenne dere nå, etter noen blogg runder, og dere er helt like alle sammen )

«Hva om de er drita fulle begge to? Har ikke begge et ansvar? Ingen er seg selv når de har så høy promille!»

Man har selv et ansvar for det du frivillig inntar av rusmidler. Kvinnen har i dette tilfellet ikke gjort noe som helst galt, og sovner. Hvor full hun er, spiller ingen rolle. Hun plager INGEN.

Mannen har samme promille, evt. lavere eller høyere. Han har heller ikke gjort noe galt, før han forgriper seg når hun sover. Så han har fullt ansvar. Selv om begge er fulle.

Hvorfor kommer enkelte menn, til og med høyesterettsdommere, inn og forsvarer en sånn oppførsel? Det dere i grunn da sier er at vi ( menn ) ikke er i stand til å styre oss dersom vi blir seksuelt provosert eller opphisset, og den som da har flørtet med oss må ta deler av ansvaret for overgrepet som har skjedd. Slutt med sånt pisspreik.

«Kvinner må ta ansvaret for hvor de oppholder seg og hvem de er med hjem, vi lever i en farlig verden.»

Nei. De må ikke det. Vi må skille mellom ansvar for et overgrep og fornuft. Et offer har aldri ansvar for den kriminelle handlingen offeret blir utsatt for. Selvsagt kan man si, særlig slik samfunnet vårt nå utvikler seg i særdeles negativ retning, at kvinner blir nødt for å ta strenge forhåndsregler og tenke seg om både to og tre ganger før de aksepterer en drink, en dans, en nachspielinvitasjon osv. men ikke glem at grunnen til at kvinner må tenke slik, er på grunn av de visne menn der ute.

Så fornuftige valg og råd, ja, selvsagt. Jeg vil ikke råde noen kvinne til å forlate drinken sin på et utested, bli med fremmede menn hjem på nachspiel uten at man er helt sikker på at man ønsker at noe skal skje men når vi snakker om ansvaret her. Nei. Ansvaret hos overgriper, selvsagt. Så Brynjar Melling; du kan ta det ansvaret du snakket om, og stikke det, akkurat der ja. Ansvaret ligger på overgriperen. Offeret kan i ettertid tenke «jeg burde selvsagt ikke blitt med ham» og råde andre til ikke å gjøre samme feil, men det skal da for faen ikke telle som en formildende omstendighet når overgrepet skal dømmes.

Om jeg full og naiv vandrer inn i et belastet område med mobilen og lommeboka godt synlig, er det selvsagt ikke en lur greie. Og om jeg blir rana kan jeg godt innrømme etterpå at jeg var dum som var der, men skal raneren få strafferabatt eller gå fri fordi jeg fristet ham? Fordi jeg burde visst bedre enn å gå nedover den gata sent på kvelden, full og med godsakene fremme? Slutt med dette pisspreiket.

Vi menn må ta ansvar. Det er vi som er problemet her, i denne saken, hvor vi snakker om menn som voldtar. Skal vi få bukt med problemet, starter det med holdningene våre. Er de gode nok, ender du ikke i en situasjon hvor det er tvil om hun egentlig ville eller ikke. Du vil ikke sitter der, etter fylla, og lure, og måtte forsvare deg selv med at «hun flørtet jo, sa ja til å bli med hjem så...»

Derfor burde spørsmål om tidligere seksualpartnere, valg av klær og seksuell debutalder stemples som irrelevante, fordi de er nettopp det. Er det mer sannsynlig at hun ønsket sex mens hun sov hvis hun debuterte tidlig og gikk med utringning? Slutt med dette pisspreiket.

Dommerne må dømme ut i fra bevis som tilsier riktig eller galt ? har et overgrep uten samtykke funnet sted her? Ja eller nei. Foranlendingen ? som alt dette som det fokuseres mye på ? er ikke relevant. Og det bør ikke holde som forsvar for en vissen mann som ikke klarer å forstå at det er helt normalt for kvinner å både flørte litt, kysse noen og bli med på nachspiel uten å ønske å gå «hele veien.»
Så lenge vi holder på med disse spørsmålene vil ansvaret stadig bli lagt over på offeret, og slik vil vi ikke ha det, og slik har vi det faktisk ikke heller; bortsett fra i voldtektssaker da.

Slutt med pisspreiket.

Takk for at du leste. Del om du vil.

 

Anders.

#voldtekt #overgrep #blogg #andersmoe #gentleman #menn #fredagslesning 

Hemsedalssaken. Oppdatert.

Hemsedalssaken. Oppdatert.

De ( heldigvis forholdsvis få, men for mange allikevel ) som proklamerer høyt for at de 3 gutta er frikjent og dermed skal fredes som uskyldige, og som finner det for godt å angripe meg for mitt forrige innlegg, bør idag gjøre følgende:

- Les hele dommen, og det under her. Dom ligger her:https://lovdata.no/dokument/LBSTR/avgjorelse/lb-2015-85818

Når du leser dommen, legg merke til hvordan de tiltalte har veldig samkjørte og detaljerte forklaringer rundt hele kvelden og natta, men husker svært lite av selve hendelsene. Merkelig, er det ikke? man husker det som skjedde før, ikke under, så det som skjedde etterpå...

Noter dere at de ga jenta 2 Vival i tillegg til MDMA. Vival er et kopiprodukt av valium, som jeg regner med at de fleste kjenner effektene av. Synd dette ikke har kommet mer frem i media, all den tid det har en sterkt sløvende effekt sammen med alkohol. Dette er innrømt av tiltalte.

Tenk så over følgende; 3 voksne menn som har gitt en person 2 Vival og MDMA, samt kokain i kombinasjon med alkohol, hvorpå hun også bevitnet/ikke benektet for - blir så ruset at hun ikke kan redegjøre for seg selv og ikke klarer å gå for egen maskin men må bæres - velger å ta henne med til en campingvogn. Det var aldri oppe til debatt ( ? ) å ringe noen, vurdere om dosene og kombinasjonen av stoffene kunne være farlig for henne, ingen engstet seg for at noe kunne skje med henne. Bare uskyldige, festglade menn, ikke sant?

Ta med i betraktningen at to andre jenter har kommet frem, som har null tilknytning til denne jenta, og fortalt at de har møtt på 2 av de 3 tiltalte tidligere, hvorpå de forsøkte å helle et pulver i drinken deres. Det ligger skriv hos politiet på at disse også var der for å anmelde dette tidligere. Helt tilfeldig situasjon uten sammenheng med Hemsedal saken? Fortsatt gode gutter med gode intensjoner? For meg står det allerede hittil - altså før noen har hatt sex - klart hva slags "menn" dette er. Ikke overbevist ennå? Les videre...

Se i dommen hvilket bilde de maler av jenta i sine forklaringer. Alle 3 beskriver hun som den aktive, initiativtakende part, nesten som om hun maste dem inn i senga. Det virker merkelig, med tanke på at hun måtte bæres ut av taxien, hvordan hun kort tid etter iflg de tiltalte skal ha kviknet til og tatt initiativet til å ha sex med alle tre. Hvis man også vet litt om halveringstiden av Vival/alkohol og MDMA så forstår man at dette ikke henger på greip. Hun ville i en slik tilstand og med såpass mengder med stoffer i blodet ikke kviknet til på mange timer. Vi tar med at de tiltalte er erfarne rusmisbrukere og kjenner virkningene godt.

Jeg minner om at det i Norges lover ikke er tillatt å ha sex med en person som enten er FYSISK eller PSYKISK ute av stand til å samtykke til dette. I denne saken er det kun lagt vekt på jentas FYSISKE evner til å motsette seg sex- hvilket er en tabbe av systemet. ( lkke enig? Les isåfall Eldens blogg om dette her:http://johnchristianelden.blogg.no/1470735037_slik_kunne_en? )

Så kan man tenke på jentas motiver og forklaring. Hvis forklaringen til de tre stemmer, og hun var den aktive, initiativtakende part i sexen og også følte seg trygg dagen derpå sammen med de tre, virker den beviste SMS ordlyden hun sendte til moren veldig merkelig. ( den er sitert i dommen )

Hvis hun var aktiv og ønsket sexen og bare "angret" dagen etter slik enkelte hevder å mene er det som har skjedd, virker det veldig rart å angre så mye at man drar seg selv gjennom gjentatte politiavhør, 3 runder i retten og full eksponering for noe man selv vet man tok initiativet til. Men selv om hun var djevelen selv og gjorde alt dette virker det enda merkeligere at hun har fått diagnosen PSTD ( post traumatic stress disorder ) i etterkant.

Ville vært godt gjort av en 19 åring å klare å fake seg til dette og gå gjennom alt hun har gjort kun fordi hun angret på sex hun selv hadde tatt sterkt initiativ til for å knuse 3 uskyldige gutter som hun ble med på fest, ruset seg med og nærmest kastet seg over. Når hun i tillegg vet at et vanvittig mindretall av voldtektssaker ender med dom. Hun droppet også ut av skolen i Oslo og satte sin egen utdannelse tilside, men pytt, de er jo frikjent i retten av et mindretall så de er vel uskyldige, ikke sant? Vel, ikke helt, de må faktisk betale erstatning. Merkelig at uskyldige dømmes til å betale erstatninger.

OM du nå allikevel er uenig, så argumenter gjerne mot punktene over. Redegjør for hvordan alt kan ha foregått på en måte som stiller de tre i et bedre lys enn hvordan de fremstår av denne teksten.

Takk for at du leste. God dag ønskes alle.

Anders

Borgarting lagmannsrett: LB-2015-85818 - Lovdata

Tre menn var i tingretten dømt for i fellesskap å ha voldtatt en kvinne som var ute av stand til å motsette seg voldtekten. I lagmannsretten ble mennene først frifunnet av lagretten, men fagdommerne satte kjennelsen til side. Da lagmannsretten behandlet saken som meddommsrett ble de tiltalte frifunn...

LOVDATA.NO

 

 

#hemsedal #hemsedalssaken #andersmoe #andersmoeblogg #menn #voldtekt #voldtekthemsedal

Hemsedal, voldtektsak.

Fredagslesning. Visne menn som har tapt i livet.

 

Mye står om Hemsedalssaken. Mange skriver om den, så jeg skal ikke ta for meg alt, men gi min mening. I korte trekk gir 3 menn i 30 årene en 18 år gammel jente narkotika, tar henne med til en campingvogn, har sex med henne, blir anmeldt for gjengvoldtekt, blir dømt, anker, blir frifunnet men må betale oppreisning. Mye kan sies om rettsvesenet vårt, som tillater at kun 2 meningmenn ( les; legdommere ) kan velte en tidligere dom utstedt av jurister, selv om overtallet også i ankesaken mener gutta er skyldige. Jeg skal ikke ta for meg alt det heller.

 

Fordi jeg driter i om hun kviknet til litt under "akten" og sendte (i sterk ruspåvirkning, verdt å huske) en snapchat til en venninne.

 

Jeg driter i om hun så ( dette er ikke tilfelle, T.O. ) la seg ( ruset ) på senga og snøvlete inviterte dem inn på soverommet.

 

For det første; du gir ikke dop til unge mennesker (selv om de ber om det) ditt infernalske svin.

 

Om dere tre stakkarslige unnskyldninger av noen "menn" velger å ruse dere selv på taper-dop, vær så god. Ødelegg gjerne ditt eget liv, men Ikke push det på noen andre. Særlig ikke yngre mennesker som kanskje tar så feil at de synes du er kul, eller enda verre, stoler på deg når du sier at dette "ikke er SÅ farlig..."

 

Hvor stor taper er du forresten når du er 30 år og i det hele tatt inviterer med deg en (ukjent) jente på 18 på fest? Ingen på din egen alder som gidder å leke med deg eller?

 

...og om uhellet allikevel er ute og noen har fått i seg nok til at vedkommende må "bæres over skulderen som en potetsekk" (vitnebeskrivelse fra taxisjaføren som kjørte de fire den aktuelle natten) så skal hun selvsagt kjøres hjem/til sin hytte. Slik det ville blitt gjort dersom det var 1 ekte mann i den bilen, eller bare et ekte medmenneske, for den saks skyld.

 

For det andre; Du har ikke sex med noen som er kraftig ruset. Punktum. Omstendighetene rundt spiller ingen rolle. Det er ikke formildende i din retning om hun så kler av seg og legger seg i sofaen din. En ekte mann vil i et slikt tilfelle umiddelbart tenke på om denne personen er farlig ruset, og enten ringe pårørende eller våke over personen natta gjennom. Hvor blir det av de som helt naturlig ville gjort dette? Er vi så opptatte av å være kule og tøffe at vi glemmer alt som heter medmenneskelighet og omsorg for hverandre? Det er dette helvetes "bruk og kast" samfunnet som sprer seg og ødelegger fullstendig folks verdier.

 

Jeg stiller også et spørsmålstegn ved taxisjaføren. Ja, du leste rett. 3 menn i 30 årene, ruset. En nærmest bevisstløs ungjente som etter hans eget utsagn ikke var "med overhodet." Og du lar dem bare gå av gårde med henne, uten å stille spørsmål? Hadde de stukket fra regninga, ville du gått ut av taxien og gjort noe da? Kanskje ikke, men jeg mistenker at dersom noe gikk utover deg ville du opptrådt annerledes. Om det var din datter i baksetet der, ville du latt de bære henne avgårde "som en potetsekk?"

 

Jeg er klar over at det ikke er han som har begått lovbruddet her, men vi må BRY OSS. For det finnes mange som tenker og gjør som de tre gutta her har gjort. Vi "andre" som ikke ville gitt dop til ungjenter og som ser menneskene rundt oss som levende individer med tanker og følelser og som gir en faen i hvordan vi lever livene våre, må våkne opp og tenke. Iblant er det faktisk helt innafor å bry seg med andres saker. Verden trenger hverdagsheltene, nå mer enn noensinne. Skal vi "step-up" eller avvente og kun gripe inn dersom noe rammer oss direkte?

 

Jenta kunne faktisk dødd av mengden hun (påvist) hadde fått i seg. Teller ikke det? Bare fordi hun ikke døde og saken senere blir behandlet som en voldtektssak, så vektlegges det ikke? Fordi hun tok det frivillig, et stoff hun aldri hadde tatt før, fått av noen over 10 år eldre enn henne som kjente til stoffet og virkningene av det?

 

Min mening; disse tre burde fått fem år hver kun for å ha og dele ut dop til unge mennesker. Så burde voldtektsdommen ( den opprinnelige, på 5 - 6 år ) kommet i tillegg til det igjen. Så burde man lagt til ekstra for at man med overlegg tar med seg en ruset, ung person til sin egen campingvogn uten å forsøke å hjelpe vedkommende, hvilket kunne ført til hennes død om de var uheldige nok. Ute igjen på prøve om ca. 15 år, med ukentlig meldeplikt livet ut. Fengsel i Norge er tross alt langt bedre enn å bo på aldershjem, så forholdene tatt i betraktning vil de allikevel ha det altfor godt etter min mening.

 

Og jenta? Hun gjorde to feil. Det ene er å bli med fremmede gutter på fest, den andre var å ta stoff. Hun gjorde feil, slik alle gjør i ungdommen, men som ingen bør betale så mye for. Hun gjorde noen feil, som kun gikk utover henne selv, ingen andre. Jeg vet ikke om du leser dette, men om du gjør det, har jeg en egen ting å si til deg, noe du skal ta med deg videre i livet, noe du skal huske på;

 

De tapte. Du vant. De vil for alltid være dem som gjorde dette, du vil for alltid være den som kom deg gjennom det. Ikke gi de noe av deg. De har ingen makt over deg, deres liv spiller ingen rolle i ditt. Gå fremtiden i møte med hodet hevet, for du har ingenting å skamme deg over, ingenting å frykte lenger. Om noen år har du en jobb du trives i, en mann som elsker deg, kanskje barn, du er lykkelig, du er fri.

 

De tre vil for alltid bare være 3 rasshøl, og en ting er sikkert i dette livet: alt du gir fra deg, kommer tilbake til deg. De vil få sitt, før eller siden, på den ene eller andre måten.

 

Takk for at du leste, del om du vil.

 

God helg.

 

Anders

#hemsedal #voldtekt #gentleman #andersmoe #andersmoeblogg 

 

Fredagslesning

Endelig helg. Fredagslesningen er tilbake. Mannebloggen er langt fra død, den er bare ikke så opptatt av å være konstant fremme hele tiden.

For er det en ting enkelte kan roe ned er det selvpromotering og selvhevdelse. I likhet med at likestillingen har blitt dratt så langt at menn nå får kjeft om de holder opp en dør for en kvinne ( makan til mannsjåvinist, ikke sant? ) så har denne anti-janteloven, du-kan-bli-hva-du-vil-og-ingen-skal-noensinne-kunne-kritisere-det-du-gjør mentaliteten blitt solid misforstått av snart en hel generasjon.

På samme måte som jeg ikke ønsker meg tilbake til 50-tallet hva likestilling angår vil jeg ikke leve i et samfunn hvor man ikke skal kunne stikke seg frem, være annerledes, følge drømmene sine eller stå opp for seg selv og si "dette fikser jeg." Langt derifra. Individets frihet er viktig. Vi må skape vinnere. Men det må da finnes en form for gylden middelvei. Uansett hvem du er eller kommer fra er du ikke mer verdt enn andre. Uavhengig av hvilken bil du kjører eller hva som står på visittkortet ditt. Vi kommer nakne inn i denne verden, og forlater den også slik. Det vi gjør imellom der, teller stort, men ikke hvor mye du evner å sette på kontoen eller hvor mange du klarer å tråkke på for å karre deg selv oppover i næringslivet.

Vi har ulike forutsetninger, mål, ønsker og drømmer. Gjør hva du vil, men glem ikke det viktigste; du blir målt ut i fra din medmenneskelighet. Dine evner til å forstå og sette deg inn i andres situasjon. Ærlighet, respekt og moralske verdier. Vi skal ikke gå forbi og se en annen vei når noen lider. Vi må ta vare på de rundt oss, familie, kjæreste, barn og venner. Verne om de viktigste verdier i livet.

Derfor blir jeg oppgitt når jeg ser hvordan stadig flere skal dytte seg selv først i køen. "Se hva jeg får til. Se hvordan jeg seiler gjennom dette." Fint det. Har du tenkt på å løfte noen andre frem for en gangs skyld? Har du fått hjelp av noen? Er det noen rundt deg som alltid er der for andre, som stiller opp for deg og de du bryr deg om, men som aldri soler seg i glansen? Disse menneskene skal vi anerkjenne. Livet er ikke "deg vs the world" i realiteten er det i grunn "deg vs your ego" og jo sterkere du drar andre frem, jo sterkere er du. Hva er tyngst, løfte kun ditt eget ego eller fem andre?

Det er ikke nødvendig å presse deg selv frem og forbi andre for å bevise noe. Vi må finne verdiene i oss selv, ikke være avhengig av å speile de av i resten av samfunnet. Hva andre mener om deg er høyst sekundært når du står godt på plass i deg selv og vet at du er der for de som trenger deg, for de som fortjener en plass i livet ditt.

Milliardærene ligger på dødsleiet og de angrer alle det samme; at de jobbet for mye, og var for lite sammen med familien. At de tenkte for mye på forretningene, suksessen og pengene, og for lite på det som de da innser virkelig betyr noe.

Endelig fredag. La en som betyr noe viktig i livet ditt få høre det. Fordi hvert kompliment og positive ting du sier om andre gir sjelen næring.

Jeg sier ikke at du ikke skal kunne slå deg på brystet og være stolt av deg selv. Bare husk å klapp noen andre på ryggen iblant også.

Du er helten min, Christine. Jeg ser opp til deg, Nicklas.

God helg ønskes alle.

 

#andersmoe #gentlemansblogg 

17. Mai. Opp med flagget.

God 17. Mai. Få opp flagget, og forstå hva det vil si å være en ekte nordmann.

For vi trenger ikke definere det å være norsk ut i fra hudfarge, religion eller annet opphav. Vi deler et lite, stort sett iskaldt og forblåst land sammen. Og idag har vårt lille land bursdag, og samtidig alle vi som deler det.

Vi er heldige som bor her, uansett om vi ble født her eller ikke. Naturen er voldsom og vakker, årstidene varierer, og selv om enkelte hevder annerledes er Norge langt på vei et sosialt og inkluderende samfunn hvor vi har fantastiske muligheter; hvis vi vet å gripe dem.

Det er derfor du idag skal sette ut flagget. Med stolthet. Uansett hva det står i passet ditt. Du trenger ikke hete Olsen eller Johnsen for å være norsk. Det holder lenge at en tar del i det som utgjør den norske folkesjela, friheten vi alle nyter av, individets rett til å bestemme over seg selv; verdier vi tar for gitt, men som ikke finnes for alle.

Vi pynter oss, går i tog, fester og heiser flagget for å minne oss på at å kunne bestemme selv ikke er en gode vi bare har fått slengt etter oss, men et dyrebart privilegium vi må vokte og passe på.

Vår rett til frihet blir testet, den blir stilt spørsmålstegn ved, den blir misbrukt som et middel til å splitte oss som nordmenn; altså vi som ønsker å bevare de verdier som legger grunnlaget for hvorfor det er så godt å bo i - og dele - vårt lille land.

Så la oss få opp flagget. Vis at vi er stolte nordmenn som ønsker å forsvare de frie verdier som de før oss har kjempet for og lidd under manglene av. Og dersom noen påstår at du ikke er norsk nok, forklar dem at du bor her og deler de samme verdiene som deres besteforeldre og deres foreldre før der igjen.

Mer norsk får du ikke blitt.

Gratulerer med dagen.

Til alle som ønsker å bevare vårt lille land.

Breivik. Nok er nok.

Breivik igang igjen. Til sak mot Norge for soningsforhold han ikke aksepterer. Familiene til ofrene får aldri fred. Denne feige taperen får oppmerksomhet i media hver gang han åpner kjeften. Han skulle fått en kule i skallen på Utøya, ikke en rettssak til 200 millioner og muligheten til å legge frem det patetiske manifestet sitt. Takk til lovens håndhevere som gjorde en kjempejobb 22 juli (ironivarsel)

Og nå som han er dømt og så ubeskrivelig heldig som blir vernet fra å få bank daglig av andre innsatte, så skal han fortsette å få lov til å være i rampelyset og fremme sitt forkvakla syn på verden.

Jeg håper pressen innser at det også finnes andre breiviker der ute som fantaserer om å engang selv gjennomføre noe som gir de samme oppmerksomhet igjen. Du gir ikke denne typen mennesker oppmerksomhet og et talerør i media, du begraver dem, knebler dem, låser dem inne og hiver nøkkelen. 

Breivik får mat og tak over hodet, legetilsyn og en trygg hverdag. Det er allerede så utrolig mye mer enn han fortjener. Vis heller hensyn til de som mistet livet og de etterlatte. Ikke vis det stygge trynet hans på forsiden av avisene, ikke print uttalelser eller meninger han kommer med. De er ikke relevante. Han har nedgradert seg selv til noe langt mindre verdt enn levende vesener. 

Nok er nok.

 

Du som er mann...

Du som er mann. Fredagslesning.  

Uttrykket "ekte mann" skaper misnøye og sutring. Det er tydelig vondt for enkelte at noen synes dere kan ta frem lommeboka og dra frem en stol, vise litt mer respekt og høflighet enn hva som er vanlig per idag. De som kaster ordet «likestilling» tilbake står igjen som taperen som ikke har forstått noe som helst.

 

I seg selv er det ikke livsviktig om du oppfører deg som en gentleman eller ikke. Verden går ikke under av at jenter må åpne døren selv på en date. Hver sitt valg. Men det er synd om du ikke gjør det, av så mange grunner. En må huske på at små ting utgjør store forskjeller. «The ripple effect.» ( Google det ) Selv om du selv vet hvem du er og hvor du står og ikke kjenner noe behov for å gjøre det lille ekstra for de rundt deg, vit dette; eksempelet du setter for yngre generasjoner, teller. Stort.

 

Idag, mer enn noensinne, bør vi som menn forsøke etter beste evne å sette bedre eksempel for unge gutter, slik at de ser at det er de sterke som er de tryggeste, de tøffeste som er de roligste, de med integritet og moral som vinner i det lange løp.
 

Jeg etterlyser litt gentlemanskultur og bruker uttrykket "ekte mann" om de menn som vet å oppføre seg som folk og som evner å vise respekt - for alle - men særlig ovenfor kvinner. Ikke fordi kvinner er "skjøre dukker" ( deres ord, ikke mine, derav anførselstegn ) men fordi vi ikke kommer unna det faktum at menn er fysisk sterkere og i alle tider har vært den dominerende kraft - stort sett med meget uheldig utfall. Kanskje vi kan klare å snu trenden, slik at vi kan ha et samfunn hvor menn og kvinner opplever likestilling men hvor vi kan få lov til å ha litt kjønnsroller og ansvar innenfor dette, uten at det skal bli så mye bråk og skrål og sårede, visne menn og misforståtte likestillingsryttere som skal skrike opp om alt hele tiden.

Jeg ser langt forbi dette med å holde opp en dør, og håper flere etterhvert forstår hva som skal leses mellom linjene her. Det er nå blitt ansett som «tøft» eller innafor å oppføre seg, vel, på en måte som ville sikra deg juling for noen tiår siden. Hva om denne utviklingen får fortsette, uten at menn begynner å sette gode eksempler den andre veien? Og hva om stadig flere jenter begynner å akseptere at det er slik?

 

Jeg tror ytterst få i realiteten ønsker dette. Samtidig er det mange som ikke ser sammenhengen med gentlemanskultur, respekt og høflighet og ytterpunktene som overgrep, vold og voldtekt. Alt begynner i det små. Vi kommer inn i denne verdenen som uskyldige vesener, og så formes vi derfra. Barne og ungdomsårene er kritiske. For en ung gutt er det da fundamentet legges for hvordan han blir som voksen mann. Hva skal han se når han som 16 åring med falsk ID beveger seg ut på byen? Hvordan skal han klare å finne sin plass dersom far/storebror eller de litt eldre ikke er tydelige på sin egen maskuline side og utviser trygghet og respekt for de rundt seg?

 

Når du sutrer om likestilling fordi jeg ber deg holde opp døra, misser du poenget totalt, og evner ikke å se sammenhengen. De som allerede begår overgrep eller er låst i en tankegang om at det er greit å «ta seg til rette fordi hun er full», de er det allerede for sent for. Har du ikke skjønt det ennå, er toget gått. Så vi må tenke på de som fortsatt legger fundamentet for sitt voksne liv. Vi må ta et skritt tilbake og se på hvor samfunnet vårt kommer til å stå om 10 år, når dagens 14-åringer er 24. De skal igjen ta vare på den generasjonen som er de voksne nå, så hvordan ønsker vi at dette skal se ut?

 

Gjør deg selv og de rundt deg en tjeneste, og tø opp litt som mann. Vær ekte. Ikke fly rundt og aksepter en oppførsel som du ikke ville likt noen gjøre ovenfor din egen datter. Vi trenger ikke la alt dø ut fordi vi lever i et opplyst og moderne samfunn, tvert om, vi trenger mer enn noensinne å bringe tilbake det som er utgangspunktet for å bli ansett som en ekte mann; en total trygghet ovenfor de rundt seg, med klare verdier og holdninger som ikke er til å misforstås.

 

Og klarer du ikke å gjøre de ørsmå tingene som å være oppmerksom og god mot de rundt deg, evner du ikke å ta tak når det først brenner heller. Ikke lur deg selv til å tro at du er en grepa kar på bånn, når du ikke engang gidder å sette et godt eksempel i hverdagen.

 

Det handler om å ikke visne.

 

Takk for at dere leser og deler. Ha en god helg.

 

Anders


 

 

 

Typisk norsk. Fuck off.

 

Jeg hører sjeldent nyheter. Det er for negativ input, rett og slett. Idag gjorde jeg det. En eller annen forsker eller samfunnsviter eller kanskje var det en politiker(?) var ute i media og uttrykte bekymring om manglende tilbud om oppfølging i overgrepssaker der offeret og gjerningsperson er under 18 år. Bekymringen gikk på manglende oppfølging av gjerningsperson. Disse stakkars ungdommene som er så forvirra og ødelagte at de forgriper seg; gjerne i gjeng; på et annet mindreårig barn. De må få mer hjelp enn de får i dag, tydeligvis.

Det har blitt typisk norsk å forbarme seg over gjerningspersoner og la offeret ligge igjen i grøfta. Fuck off. De må få strengere straff enn det de får i dag.

 

Kom med et forslag som først og fremst tar hånd om offer. Et forslag som skal skjerme offeret for ytterligere konfrontasjoner med gjerningsperson(er), et tiltak som skal forhindre gjerningsperson fra å kunne utføre samme ugjerning igjen. Når offeret er ivaretatt på best mulige måte og gjerningsperson dømt og låst vekk, da kan vi kanskje begynne å snakke om gjerningspersonens psykiske helse. Hvis det er mer penger igjen.

 

I neste innslag kommer nyheten om at AP ønsker å gjeninnføre arveskatten. Sikkert i en moderert utgave, slik at det kan selges inn til velgerne. Det er gode penger i å kreve skatt av penger som allerede er skattet av, og ikke minst er det god skikk at de som nylig har mistet den siste av sine gjenlevende foreldre og skal ut med hundretusen til begravelse får en regning de ofte ikke kan betale før barndomshjemmet er solgt. Mistet moren din? Ring megleren før du ringer øvrige pårørende og begravelsesagenten.

 

Fuck off.

 

Det har blitt typisk norsk å kreve skatt og avgifter, for så å ødsle dette vekk på dritt. For det er ofte dritt det er, alt dette som det brukes penger på.

Etter fire minutter skrur jeg av radioen og får på iTunes. X ambassadors er jævlig mye bedre enn nyhetene.

Så tenker jeg at jeg gjerne betaler skatt. Bidrar til felleskapet slik jeg synes alle som kan, skal. Men jeg ønsker ikke at mine penger, enten det er inntekt, formue, arveskatt eller moms, skal gå til å trøste en 17 åring som sammen med jevnaldrende har forgrepet seg på en annen mindreårig. Jeg har ikke lyst til å være med på å støtte og hjelpe gjerningspersonen, enten han er 15 eller 55 år. Han har gjort noe jævlig mot andre, og som følge av det har han stilt seg på siden av samfunnet; rettsaken, dommen, mat og klær og pass av andre voksne han skal få av samfunnet mens han sitter inne, vil koste felleskapet store summer. Samtidig får han ikke jobbet og betalt skatt selv. I tillegg har han kanskje ødelagt et annet menneske, som i mange tilfeller blir arbeidsufør i årevis ? kanskje resten av livet ? som følge av gjerningspersonens totale mangel på empati. Ondskapen, som vi bør kalle det. Men la oss for all del bruke enda mer ressurser på å gjøre alt vi kan for å få denne personen på rett kjøl, noe foreldre, skole og andre instanser åpenbart ikke har klart ennå. Gi faen i at tilbakefallsprosenten hos overgripere er svært høy.

 

Skal jeg gi dere et tiltak som ville satt tilbakefallsprosenten til 0? Livsvarig forvaring. Ferdig snakka. Dyrt det og, men vi slipper i det minste å ta oss av offer nummer 2, 3, 4 og kanskje 5, utsatt for samme gjerningsperson. Men vi bruker tross alt ikke så mye ressurser på ofrene uansett.

 

La oss heller kreve skatt av allerede skattede penger. At dine foreldre har jobbet for og skattet av pengene er ingen god grunn til at du skal slippe skatt den dagen de går bort. Så får vi inn noen hundre millioner til, som vi kan hjelpe disse stakkars gjerningspersonene med, mens vi fortetter å gi faen i ofrene.

 

Typisk norsk har det blitt.

 

Fuck off.

Words

Be poor. Be a nobody. Be unemployed, homeless, without friends. Have nothing. No education. No one to call. No one that relays on you. No one that would show up in your funeral. You can still be rich. Rich with integrity, morals, code of honor. Ethics. Compassion.
The greatest riches grows from within. They can not be earned, given, inherited or bought.

And it can never be taken away from you, even if you lose everything else and your whole world goes dark. Your soul does not care about looks, money, brands, ego, career or shiny objects.

It grows only from love.

Make sure you feed it the right things.

Kvinner klager ikke, og menn må bli menn.

 
Det første først. Jeg trodde det skulle bli mye mer bråk av innlegget «...til deg som er kvinne.» Mye mer. Selv om jeg ikke er redd for å si det jeg mener, frarådet de fleste i min nærmeste krets meg å legge det ut. «Hvis du trodde det ble bråk fra mannfolka etter gentlemansinnlegget, da kan du bare vente deg nå...» fikk jeg høre.
Dere ( kvinner ) som har lest, delt og kommentert er såpass mange at det ifølge SSB anses som et representativt utvalg av befolkningen, og jenter flest ble ikke sinte eller opprørte, tvert imot. Kudos.
 
Det var en rekke visne menn som maste på meg etter gentlemansinnlegget. «Ikke vær en hykler. Skriv et til jentene også.» «Det tør du ikke. Da blir du upopulær, og det vil vel ikke du som er så opptatt av å fremstå perfekt»
 
Dere «menn» som skrev dette til meg, vet hvem dere er. Det er enkelt å se hva dere ønsket og håpet skulle skje, men fantasiene deres kom ikke til live, snarere tvert imot. Dere fikk istedet bevist ? igjen og ettertrykkelig ? at de fleste kvinner setter pris på at menn kan ha litt stil og klasse, hakket over den jevne by-gåer per dags dato. Og siden jeg ikke er opptatt av å fremstå «perfekt» ( hvem er det egentlig uansett? ) så innrømmer jeg glatt at det gir meg en viss glede at dere nå sitter og rumler som noen tomme tønner bak tastaturet med lite å komme med annet enn ting ala «de fleste er uenige med deg Anders, de gidder bare ikke kaste bort tiden sin på å skrive til deg» Yeah right. Er det en ting hissige, misforståtte likestillingsryttere gjør, så er det å gå til tastaturkrig på facebook ved første anledning.
 
En liten håndfull gikk amok, ( etter innlegget om kvinner ) det vedkjenner jeg. Alle er ikke enig, og det er greit. Men det skal ikke handle om meg, og hva jeg mener. Det er ikke ( tro det eller ei! ) derfor jeg skriver. Jeg ønsker at vi alle kan prøve å bli litt bedre versjoner av oss selv, meg inkludert. Jeg er kanskje ikke den rette til å skrive om det, men det er så få eller ingen som gjør det, og jeg synes noen må. Det bringer meg til punkt 2, det viktigste:
 
Jeg ser de sosiale eksperimentene til stcklm panda, hvor de bl.a. later som om en mann er iferd med å mishandle en jente i heisen med andre folk tilstede. Ingen bryr seg. Folk ser ned og vekk og på telefonen. Det er til slutt en kvinne som sier noe, en enkelt person av en hel rekke mennesker. Hva faen er det som skjer med oss? Hvordan er det mulig at en sped og liten mann får stå i fred og trakassere en tydelig vettskremt jente uten at noen SIER noe engang? Dette handler både om gentlemanskultur og det å oppføre oss som medmennesker. Når slike ting får gå uberørt forbi, er det det samme som å tillate det. Når slike ting tillates, øker det.
 
Vi må tenke over hva slags samfunn vi vil ha.Vi må tenke 10 og 20 år frem, ikke hvordan det ser ut i Norge akkurat i dag.
 
Noen er redde for det samfunnet jeg ønsker meg, at det vil være et steg tilbake i forhold til likestilling. Dette har ingenting med likestilling å gjøre. Det er derfor jeg velger å kalle de som er kritiske til det jeg skriver for misforståtte likestillingsryttere, for de har ikke forstått hva jeg skriver eller enda viktigere, hvorfor jeg skriver det eller at det er fullt mulig å anerkjenne at det er forskjell på menn og kvinner uten at det skal gå utover likestilling.
 
Så hvorfor er det så viktig at menn skal begynne å ta ansvar for å være menn, til og med i en datingsituasjon? Å oppføre seg ordentlig har jo ikke noe med dette å gjøre? Hvorfor er det viktig å være den som holder opp døren, drar frem stolen og tilbyr seg å følge henne hjem? Fordi slike holdninger forplanter seg videre til de større tingene. Fordi dersom du som ung gutt blir oppdratt av ekte menn slik at du vet å både verdsette og respektere kvinner uansett og ubetinget, så vil du også samtidig ikke bli en av dem som truer, blir fysisk, utnytter eller undertrykker på noen måte. I stedet blir du en av dem som ville grepet tak i han i heisen og stilt deg mellom han og henne, selv om de var ukjente for deg. Du blir han som ofrer en arm for å hjelpe hun eldre over gaten, du blir han som ikke går forbi en som ligger i snøfonna, du blir han som går ut for å se etter når du hører noen rope om hjelp.
 
«Dette gjelder vel alle!» Er det en del som tenker. Jada, selvsagt. Men vi ser etter en rekke sosiale eksperimenter at kvinner bryr seg mer enn menn. Så i heisen hvor skuespillerne står og later som om han er i ferd med å angripe henne, er det flere menn som går ut uten å bry seg, for på den måten å ubevisst overlate det til en kvinne å si fra. Menn er fysisk sterkere enn kvinner, stort sett. Det er ikke noe nytt i samfunnet at vi forsøker etter beste evne å la den som er best til å utføre en oppgave gjøre den. Skal vi prøve? Skal alle som kjører buss bytte med regnskapsførere en stund? Skal alle som er lege bytte med rivningsarbeidere? For meg høres det like sinnsykt ut som at vi skal la en kvinne måtte bryte inn mellom en mann som mishandler en kvinne istedet for at en fysisk sterkere mann skal gjøre det. Så får du kalle meg gammeldags, og så kan jeg le av deg i stedet. Når jeg ser filmen til stcklm panda, blir jeg flau og forbanna. Det håper jeg flere menn blir.
 
( se filmen her: https://www.youtube.com/watch?v=R1-A7R15uYU )
 
Gentlemanskultur handler om holdninger, ikke bare til kvinner men til alle mennesker rundt deg. Holdninger skapes av de små tingene. Det er derfor du må re senga di og stille i uklanderlig uniform i forsvaret. Krigen vinnes av de med mest struktur, best disiplin og høyest respekt for seg selv og de rundt seg. Holdninger skapes, forvaltes og videreføres, enten de er gode eller dårlige.
 
Vær litt rå, tø opp. Reis deg. Vi skal ikke ha det sånn at vi går forbi. Om du ikke liker tanken på å være ekte mann, vær i det minste et godt menneske.
 
Det handler om å ikke visne.
 
Takk for at du leste.
 
Anders.

 
#samfunn #kvinner #menn #gentleman #andersmoe

Til deg som er kvinne.

Jeg sa jeg ikke skulle, men både kvinner og menn etterspør, så her kommer det.

 

Du som er kvinne. Les og del. Nok er nok.

Kvinner. Ta en kikk i speilet, uten å legge skylda på menn. Likestilling. Dere har kjempet. Brent undertøy. Gått i tog. Stått på barrikadene. Og dere har langt på vei vunnet. Det finnes fortsatt områder hvor vi har en vei å gå, jeg vedgår det, og de fleste oppegående menn vil kjempe sammen med dere på disse punktene. Jeg er en av dem. Vi skal ha flere kvinner inn i lederstillinger, vi skal ha lik lønn for likt arbeid og like muligheter. Dere som har lest mine tidligere innlegg forstår også hvor jeg står når det kommer til menn som ikke oppfører seg mot kvinner, så jeg skal ikke kaste bort tid på å gjenta meg selv. Skulle du bli i tvil etter å ha lest dette, henviser jeg til Gentlemansinnlegget mitt.

Det er derimot ikke det som skal få fokus nå.

For selv om vi kjemper for likestilling, og selv om likestillingen har kommet langt og vil komme enda lenger, betyr ikke dette at kvinner skal slutte å være kvinner. Det betyr ikke at det er greit å fjerne det maskuline fra menn, slik at vi skal ligne hverandre mer og mer. Vi er forskjellige. Dette må aksepteres og respekteres av begge kjønn.

Vil du ha en bra mann som behandler deg som en kvinne? Da må du også oppføre deg som en.

 

Skal du ut i helgen?

 

  • Kle deg som folk. Ingen har lov til å grafse på deg eller dømme deg uansett hvordan du kler deg, og i teorien skal du kunne gå naken uten at noe som helst fysisk skal skje med deg. Det er allikevel ingen lov mot å ha et snev av klasse. Ikke baser verdien din på sex. Dere trenger ikke bevise noe, og dere trenger heller ikke vise alt. Det er forskjell på sexy og tacky. Finn den forskjellen.
  • Hvis du sminker deg så mye at du ser ut som en helt annen person uten, er det for mye.
  • Når du møter en mann ute, ikke døm ham ut i fra hva som står på visittkortet hans. Denne generasjons gullgravere representerer en type kvinner som ikke fortjener å date gode menn. De fortjener å være alene, for alltid. Noen av de vil også hevde at de trives best alene. Det er løgn. De evner ikke å finne en bra mann, så det blir lettere å overbevise seg selv om at de ikke vil ha en. Husk at arbeidet og pengene hans ikke definerer hvem han er eller hva som bor i ham. Med mindre du selv har høy inntekt og lederstilling, trenger du ikke forvente at han skal ha det heller, eller ha dette som et kriterie. Dersom du baserer din suksess på datingmarkedet ene og alene på utseende, husk at det vil falme, mens han vil antagelig bare øke sin inntekt og bli mer attraktiv med årene. Ser du hvordan dette vil jobbe mot deg med tiden? Slutt å se på «Keeping up with whatever» og begynn å se etter det gode som finnes i folk der ute.
  • Er du ute på et stevnemøte, la ham få lov til å varte deg opp. Sett ned farten når dere nærmer dere døren. Ikke bli fornærmet om han drar frem stolen. Dere trenger ikke bevise at dere klarer dere selv, det vet vi. La han få lov til å være mann. Både nå og senere.
  • Når regningen kommer, ta frem vesken din. Han skal som du vet, betale. ( I min verden.) men du kan vise at du ikke tar det for gitt.
  • Ikke spill «spillet.» Dersom han sier han liker deg eller ringer deg, kan du både ringe tilbake og si det samme, dersom du mener det. Du trenger ikke vente i to dager før du svarer for å demonstrere hvor lite desperat du er, eller på annen måte vise ham at «hele» verden vil ligge med deg. Vi menn er klar over at dere jenter stort sett kan velge og vrake når det kommer til sex, men husk at det gjelder for de fleste jenter vi møter, dermed betyr det ikke at vi trenger å velge å bruke tiden vår på akkurat deg.
  • Duckface selfier er fullstendig ut, og det har aldri vært inne heller. Vær så snill å slutt med disse sosiale selvmordene. Selv om du får likes av en haug gutter midt i puberteten og alle venninene dine skriver «fiiina!» med hjerter bak, tiltrekker du deg ikke ekte menn på denne måten. ( Der kom det igjen, gitt. ) Det skal være med en god porsjon humor, dersom slike bilder skal lykkes. Det er ingenting galt i å ta en selfie i ny og ne, selv ikke i forbindelse med trening spør du meg, men om 90% av facebooken din består av selfies med trutmunn så skjønner vi hva du er mest opptatt av; deg og ditt utseende. Du er pen. Greit. Du er ikke alene. Se mest utover.
  • Oppmerksomhet i sosiale medier kan aldri måle seg med oppmerksomhet fra en faktisk person som sitter på den andre siden av bordet. Ikke la oss miste menneskeligheten vår ned i disse små skjermene. Det er en tid for alt.
  • Disse reglene som gjelder for menn, gjelder også for dere. Det er ikke greit å beføle fremmede menn, selv om du har fått i deg for mange drinker og det er trangt på dansegulvet. Klasse og høflighet går begge veier. Dere er ikke unntatt.

 

... og du vet han ålreite fyren som alltid er der for deg, den skulderen du har grått på så mange ganger, han som du alltid kan ringe til om det «er» noe? Sjansen for at det også egentlig er drømmemannen din, er stor. Gi ham sjansen. Og om du aldri skal gi ham muligheten, slutt å grin på skulderen hans hver gang du blir dumpa av nok en drittsekk du, antagelig ut i fra egen usikkerhet, ikke klarer å la være å gå ut med. Du høster som du sår. Alle gjør feil. Lær av dem og kom deg videre. Fortsett å gjenta de samme, og du bør ikke forvente evig med sympati.   

 

Fast forhold?

 

Forstå hva som er viktig for en mann, og ta vare på dette. For de aller fleste menn, selv om de kanskje ikke engang har reflektert over det selv, er det to behov menn trenger jevnlig tilførelse av for at vi virkelig skal være lykkelige sammen med en kvinne. Dette er:

  • Få lov til å være helten hennes, og bli beundret for dette.
  • Oppleve nærhet og den omsorgen bare en kvinne kan gi. ( Ja, det som foregår på soverommet inngår i dette. )

 

I mange tilfeller går dette nå i totalt motsatt retning, og da visner ikke bare mannen, men også kvinnen og hele forholdet.

Kvinner blir for bestemte på sin egen selvstendighet, og skal på død og liv bevise ? sterkt ? ovenfor mannen at de i grunn ikke trenger ham. Dere tjener egne penger, utdanner dere mer enn menn, dere trenger ikke engang oss for å bli gravide. Igjen, menn vet dette. Men du som kvinne velger å date for å få tak i en mann, og du velger å ville flytte sammen og går kanskje etter hvert rundt med et ønske om å få en vakker ring på fingeren. Og når du får dette skal han forandres på, brytes ned og tilpasses? Nei. Nei. Nei.

«Ser» han deg ikke lenger? Det er et delt ansvar. Det er sjelden bare hans skyld. Har du sakte, men sikkert, av-maskulinisert ham? Din beundring for ham har gått over, og nå leter du heller etter feil. At han er god mot deg, jobber, forsøker å bidra i hjemmet og andre ting som du tidligere anerkjente ham for, er nå blitt mindre viktig. At han ønsker å dra en tur på trening, ta en øl med gutta eller glemmer å ta ned dosetet får plutselig mye fokus. Han får ikke lenger lov til å «leke», enten det for ham betyr å dra å dykke, spille Playstation eller ta et slag poker. Det er ikke din plass å bestemme disse tingene. Det er din oppgave som hans kvinne å gjøre plass til hans verden også, slik han også skal lage plass til din, enten det betyr middager med foreldrene dine, bli med på IKEA eller snekre opp skohyller. Hvis han ba deg om å slutte å sminke deg, ville du akseptert det? Å aldri sminke deg igjen? Nei. Så mannen skal ikke akseptere at du tar ting fra ham som får ham til å føle seg som mann heller.

Ikke snakk ned om ham til venninnene dine, moren din eller, enda verre, deres felles venner. Når jeg hører dette «Ja, gjett hva han gjorde i går a...» etterfulgt av noe rimelig uskyldig men som bare ikke passet helt med din oppfatning av den dresserte, meningstømte og visne mannen du tror du ønsker deg, da knaker det. Ikke gå inn for å forandre ham. Husk at den dagen du endelig har lyktes med «prosjektet ditt» og han virkelig ikke har noe av sin mandighet igjen, den dagen begynner du å synes at han naboen som kjører Harley og har vært på helsestudio fem ganger i uka de siste årene begynner å se en hel del mer spennende ut enn den tøffelen du har skapt deg der hjemme, som sitter lydig i sofaen og venter på neste ordre.

Likestillingen blir ikke visket ut om dere tillater å dyrke deres feminine sider. Det er ikke farlig å la mannen ta litt vare på deg. Det er heller ikke farlig å la han være mann, og støtte opp under dette. Tvert imot. Det er direkte ødeleggende for forholdet deres om du ikke gjør det.

Hvis du er kvinne og likte gentlemansinnlegget, delte det og ga det tomler opp, bør du også være enig i det meste av dette. Var du uenig, liker du sikkert ikke denne teksten heller, men vi er sikkert alle enige om noe; respekt skal gå begge veier.

Det handler om å ta vare på hverandre og ikke sette tvangstrøye på noen. Det er ikke en krig, det er ikke om å gjøre å ha rett hele tiden. Det er et samspill, både i datingsituasjonen og i det eventuelle forholdet etterpå. Se etter det positive og fokuser på dette. Han har sikkert flere gode egenskaper enn dårlige. Hvis ikke bør du faktisk forlate ham.

Ingen vil ha en klagete, masete og kald kjerring. Ekte menn vil ha en kvinne som er trygg nok på seg selv til å la han få lov til å være mann, og som tar vare på forskjellene som naturlig finnes i oss. Sammen kan vi være så utrolig sterke, bare vi dyrker frem det beste i hverandre.

Det handler om ikke å visne.

 

Takk for at du leste.

Anders.

 #gentleman #menn #kvinner #kjønnsroller 

Våkner vi?

Menn. Vi er ikke ferdige ennå...

Facebook-innlegget jeg skrev om hvordan dagens menn er i ferd med å visne, skapte en viss furore. Mange likte det og etterlyste mer av slikt i hverdagen. Andre var skeptiske, noen følte seg satt utenfor og en stor andel var enig i deler av innlegget. Helt greit. Alle blir ikke enige om alt. Jeg tror dog at innlegget gjorde mer godt enn vondt, det er i det minste den følelsen jeg sitter igjen med nå som støvet er i ferd med å legge seg. Jeg ønsket meg snø til jul, men fikk det ikke. Da har jeg kanskje ikke vært snill nok gutt i år, allikevel. Det betyr at dette ikke er helt over ennå...

Spørsmålet er nå om vi våkner eller ikke. Gutter og menn. Og når jeg sier "vi" inkluderer jeg også meg selv.

For det er en ting som slo meg igjen og igjen da jeg leste mange av de kritiske kommentarene til innlegget mitt fra menn; hvor i all verden kommer all bitterheten fra? Når ble vi slik?

For det er det jeg leser, når jeg får meldinger og kommentarer som "men hva med jentene, hva skal de gjøre?" "Hvorfor finnes det ikke en liste for jentene, hvorfor skriver du ikke om det? Det må jo være likt for begge!" "Gentlemanskulturen kommer tilbake den dagen jentene begynner å oppføre seg igjen." og sitatet som gikk mye igjen; "Chivalry is not dead. Men are just tired of ungrateful bitches."

Ja, det finnes dårlige mennesker der ute. Både kvinner og menn. Lær deg å se etter tegnene, finn ut hva du vil ha og ikke ha i livet ditt. Bytt omgangskrets om du må. Men gjør deg selv en tjeneste, legg vekk denne bitterheten. Du som er mann og så bitter på kvinner, enten fordi en av dem har forlatt deg eller du ikke får så mange du ønsker. Velg å la en positiv forandring komme fra deg selv, først. Ta valget, om å være så sterk og tydelig og tøff og rå og medmenneskelig som du kan, uavhengig av at noen andre skal gjøre noe for deg. Å gå rundt og være sint og bitter er ikke vanskelig, det finnes ikke utfordrende, det er bare ødeleggende. Folk liker deg mindre. DU liker deg mindre. Du visner, som mann, blir en grå skygge sittende med armene i kors, mysende ut på samfunnet som ikke er slik du ønsker.

"Den dagen jenter begynner å oppføre seg, da..." Ja, hva da, egentlig? Tror du at du blir en bedre mann over natta dersom du plutselig blir omringet av kvinner som ter seg slik du vil? Og er dette reelt å forvente?

Dette med å genuint være en bra mann er noe du har i deg og som alltid er med deg, selv om de rundt deg ikke er slik du ønsker. Verden er ikke til for å behage deg. Ingen skylder deg noe, og ingen kommer til å gi deg noe, ikke før du begynner å gi. Du skaper din egen lykke. Dette er ditt eget ansvar.

Som jeg skrev i Gentlemansinnlegget; "Kan vi snakke om oss selv litt, uten å skylde på jentene?" Fordi jeg visste det ville komme. Vi er ikke ( alltid ) så kompliserte som vi liker å tro. Føler vi oss truffet av kritikk, er den første innskytelsen å skylde på andre, eller se hvem som kan bære like stor eller større del av ansvaret sammen med oss.

Men det er ikke bare "alle" andre som skal våkne. Jeg må også det. Mye av kritikken som kom var både berettiget og nyansert. Jeg tar det, og mer til. Så jeg skjerper meg, jeg også. Ikke tro jeg lever på en sky av gentlemans teknikker og ekstravagansa, kun basert på et innlegg jeg skrev som i grunn handler mest om å ta litt bedre vare på hverandre og samtidig beholde noe av romantikken som bør finnes i et forhold. Jeg innser at dette ikke passer for alle, og jeg gjør like mye feil som andre. Det handler ikke om å alltid lykkes, det er det ingen som gjør, det handler om å prøve. Ta et valg. Hva slags mann vil du være? Hvilket eksempel setter du for den yngre generasjon gutter som vokser opp i en tid hvor likestillingskamp vs kjønnsroller vs press fra media og alt mulig annet snart gjør det umulig for en ung gutt å finne sin plass i samfunnet? Respekten for kvinner, men også, respekten for seg selv som mann bør ikke tillate en å være bitter eller kreve forandring hos andre, uten å ta seg en kikk i speilet først.

Velg å ikke gå rundt og bær på et lass av bitterhet, selv om det ofte er den enkleste utvei. "Jenter idag er sånn og slik..." Nei, de er ikke det. De er like forskjellige som vi menn er. Er du lik alle andre menn? Ikke? Da bør det si deg noe...

Det største og viktigste steget begynner hos deg. Ikke vent på at resten av universet skal stå riktig i forhold til deg, det vil aldri skje. Ikke tenk "om jeg bare får det og det... da..." Ta valget selv, først. Kvitt deg med bitterheten du har ovenfor kvinner, den holder deg bare tilbake, den gjør deg vissen fra innsiden og ut.

"Du blir friendzona om du oppfører deg sånn." Tull. De som sier dette har misforstått, fundamentalt. Du skal ikke dilte etter henne som en lydig valp, og det har jeg aldri sagt eller ment heller. Du skal være bra, mot alle rundt deg. Vær det da, mot alle utenom henne, dersom det hjelper. Jeg har ingen tro på det, selv om du sikkert drar flere damer på byen ved å late som om du er en badboy. ( Virkelige badboys fremstiller seg som goodguys, sånn til info. Er noe med ikke å tiltrekke seg et stempel som "bad" når du faktisk genuint er det. )

Nytt år, nye muligheter. Ta valget mann! Vær der, sterk og rak, uten å klage og syte over alle andre. Ta kontrollen over livet ditt, slik en ekte mann skal ha og gjøre. ( Der sa jeg det, igjen. ) Velg å være den positive og offensive, ikke den nedlatende og klagende.

For selv om noen kan tåle en gjerrig faen, er det ingen som liker en bitter jævel.

Godt nytt år, og takk for at du leste.

MvH Anders

Oppklaringsrunden.

Du som er mann. En oppklaringsrunde.

Ser av de mange gjentagende spørsmålene som stilles at det er nødvendig med en nærmere forklaring. Her kommer det.

"Betal alt. Alltid." Jeg mener ikke at mannen skal betale for absolutt alt, hele tiden. Etter min mening tar du regningen - hele - hvis du har bedt noen ut. Selvsagt vil det også finnes klare unntak her, f.eks. for studenter o.l.
I et forhold må ethvert par finne ut av den økonomiske fordelingen som passer seg best, og det gjøres sammen. Dog synes det underforstått at om den ene parten har vesentlig høyere inntekt, står denne for tilsvarende større andel av økonomisk bidrag.

"Skaff deg penger før du ber noen ut." Hensikten med dette var; ikke dra med deg en date på et sted du egentlig ikke har budsjett til, for så å lene deg på henne for å få gjort opp etterpå. Finn et sted som passer økonomien, innsatsen du legger ned er verdt utrolig mye mer enn hvor dere er.

"Tips alltid over 10%" Her forstår jeg at det er jeg som er rar. Jeg antar/antok at alle tipser rundt det, og om jeg synes jeg har fått god service legger jeg meg noe over for å understreke dette. Jeg tenker at servitører og kelnere ofte er studenter som jobber r*** av seg, og at lønna i de yrkene ikke alltid er fantastisk god. Jeg kommer til å fortsette å tipse, 12-15% så lenge jeg er fornøyd. Dette er kun min mening; gjør som du vil!

"Hent henne, har du ikke bil, ta en taxi." Igjen, så husk; innsatsen du legger ned vil alltid veie tyngst, og gjør den ikke det ville jeg latt være å møte henne igjen. Dersom bil/taxi av en eller annen grunn ikke er tilgjengelig for deg, kanskje foreslå å ta bussen sammen? Ellers er det ingen krise å møtes ute, men det blir igjen litt standard, så om man ønsker å gjøre en ekstra innsats...

"Reis deg når hun kommer og går." Dette punktet burde jeg også definert mye nærmere. (Ante ikke at dette ville "ta av" slik det har gjort, skal dere vite) Dette gjelder bare i sammenhenger hvor kjole og hvitt og smoking er naturlige klesvalg, mao veldig sjeldent og kanskje aldri for mange. Men! Dersom du sitter et sted og venter på henne, skal du reise deg når hun ankommer, etter min mening. Men det tror jeg også de fleste gjør, selv uten å tenke seg for mye om.

Ellers skal man ikke være en tøffel som dilter etter kvinnen som en slave, slik noen tror dette handler om. Langt ifra. Gjør dine egne ting, mann! Ha dine egne hobbyer, meninger, tanker og gjøremål du trenger for å være tilfreds med deg selv.

Det er forskjell på oss, og vi kommer aldri til å bli enige om alt. De tingene jeg nevner i mitt "gentlemans" innlegg, som i grunn egentlig er 95% vanlig folkeskikk krydret med litt ekstra, er i realiteten veldig små og enkle gester, men som de aller, aller fleste kvinner setter mye mer pris på enn vi kanskje forstår. Før du er negativ og rynker på nesa og sier at kvinnene "også må oppføre seg", så prøv! Gi det et forsøk, og se hva som skjer.

Vi skal ikke miste vår identitet som menn, like lite som kvinner skal miste sine feminine sider. La oss gjøre hverandre sterke, istedet for å forsøke å viske ut eller skyve ulikhetene under teppet i frykt for å bli stemplet som noe vi ikke er. Samtidig skal begge kjønn ha like rettigheter og de samme mulighetene, og jeg ser ingen problemer med å klare å oppnå begge deler. Ikke la oss komme dit hvor det blir sett ned på om en mann bestemmer seg for å varte opp sin kvinne litt, og føle seg som en, ja, mann. Det er ingenting galt eller gammeldags med det, etter mitt syn.

Unge menn i dag trenger maskuline, hensynsfulle og sterke rollemodeller som både tør å være mann, men også slipper andre til og frem. En ekte mann er for meg først og fremst en som tar vare på de rundt seg, både fremmede, venner, kollegaer og andre. Det handler ikke om at kvinner ikke kan ta vare på seg selv eller ikke greier seg selv, da misforstår man meningen totalt. Mannen setter et godt eksempel med egen adferd først, uten å sutre eller peke på andre og si "Vis meg noe, så skal jeg oppføre meg, dersom jeg liker det jeg ser."

Dette er mine holdninger og grunnverdier, og ikke noe jeg vil si er en absolutt fasit for alle. Det er mye viktigere å få opp nivået på generell høflighet og respekt, enn hva man gjør på en date.

Takk for delinger, kommentarer, meldinger og venneforespørsler. Jeg forsøker å svare så mange jeg får tid til, men det viser seg umulig utifra mengden som kommer. Vil ønske alle en riktig god jul og et godt nyttår.

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Februar 2017 » Desember 2016
hits