Fredagslesning. MAKT.

"The measure of a man is what he does with power."

- Plato.


Dette sitatet er gjengangeren i boken min "Du som er mann..." som i skrivende stund evalueres av forlag i Norge. Det er mitt absolutte favorittsitat, og passer perfekt. Ikke fordi jeg har makt, men fordi det er en sterk tankevekker som appellerer til hvordan vi behandler de rundt oss som vi enten har, eller får, makt over.  

Det er lett å være ydmyk og respektfull ovenfor noen du ikke har noe makt over. Dersom du trenger at andre skal gi deg noe. Og det er heller ingenting galt i det, så lenge den ydmykheten og respekten du viser er ekte, noe det dessverre sjelden er.

Så opplever man å befinne seg i en maktposisjon over andre. Det kan være forfremmelse på arbeidsplassen eller annen gradvis forandring i livet som fører til dette. Det kan være i en voldelig situasjon, eller i et evalueringsmøte på jobben. I rettssalen. På skolen. Under helt tilfeldige omstendigheter. Fordi du får barn, eller skal passe et for en stund.

 

Altså hvor som helst i løpet av livet.

Jeg definerer her makt; når du er i en posisjon hvor dine ord og handlinger direkte påvirker andre enten negativt eller positivt, avhengig av hvordan du handler, uten at vedkommende kan påvirke utfallet i særlig grad.

Det kan være den kollegaen som ikke er tilstede til å forsvare seg under et møte, og du skal evaluere vedkommende. Det kan være barnet ditt, elevene dine, din syke bestemor eller en fremmed på gata.

Vi får alle makt over noen i løpet av livet, og iblant vil vi stå ovenfor hva de på engelsk kaller ?defining moments.?

Og det er da du viser hva du er laget av. Den dagen du sitter der og kan bestemme, og valgene du tar får konsekvenser for andre, gjerne der hvor du kan velge den letteste vei og gjøre valg som hjelper deg selv men fører til at det går verre for andre.

En venn av meg som er mellomleder fikk beskjed på arbeidsplassen at de måtte si opp to ansatte grunnet budsjettkutt. De to ansatte var gode arbeidere, men de nyeste tilskuddene til bedriften. Hans lønn utgjorde det samme som de to til sammen. Han valgte å si opp sin egen stilling og reddet dermed jobbene til de to andre. «To for en,» tenkte han. «Det føltes riktig.»

WOW.  

Nå vet ikke jeg hva dere tror på. Jeg er personlig ikke sikker på noe, annet enn at jeg ikke er sikker, men jeg velger å tro på karma. Jeg velger å leve livet mitt etter det, så godt jeg kan. Så jeg tror derfor mye godt vil komme hans vei, selv om han ble stående uten jobb. Jeg vet at jeg, i det minste om jeg kan, vil hjelpe ham med nær sagt hva som helst i fremtiden. Han har vist seg som et ekte medmenneske, ikke via ord, slik mange er flinke til, men via handling, slik få er gode på, i en situasjon hvor han hadde makt til å enkelt tippe utfallet i sin egen retning i stedet.

Det er slikt vi trenger mer av. Uselviske handlinger, folk som står opp for andre. Og når det skjer, bør vi snakke om det, skrive om det, skryte av det. Jeg sier ikke at du skal si opp jobben for å gi den til noen andre, men dette er slike handlinger som gjør at det passer å legge til «faith in humanity restored»

Vi skal være forsiktige når vi får ? eller har ? makt. Særlig når vi blir stilt i situasjoner hvor avgjørelsene vi tar påvirker andres liv i stor grad.

Derfor er det synd at de som ofte blir sittende i maktposisjoner gjerne er de med ytterst få empatiske evner. De som har kloret seg opp og frem. Samfunnet belønner sjeldent de som tenker mye på andre, trer til side og gir plass, løfter andre frem.

 

For å komme til makt, må du bli leder, for å bli leder må du tenke på deg og ( nesten ) ingenting annet. Derfor skal vi, igjen, løfte frem de som gjør det motsatte.

Fremtidens ledere bør være de som evner å vise størst mulig omsorg for andre. Jeg snakker ikke om meg selv, men de der ute som idag er de usynlige heltene.

Det er nesten uten unntak lettest å gi faen. Gå forbi. Dra en hvit løgn og unngå konfrontasjonen som kjennes ubehagelig. Felle en rask dom over andre, uten å ofre noe selv og så se på neste sak på agendaen.

Det er bare det, at over en lengre periode så viser det seg at karma tar deg igjen, på godt eller vondt, helt avhengig av hva du selv har sendt ut.

«Det er ensomt på toppen» sies det.

Gjett a.

Spesielt når du har trampa deg opp dit, slik at ingen kommer opp for å hjelpe deg når nedturen kommer.

De oppe bør tenke på at den som er øverst i pyramiden står på skuldrene til alle de andre, og er avhengig av at de under ikke bare står støtt, men tar imot når vedkommende faller. Vi skal ikke glemme at i en pyramide, er det de som står underst som bærer det tyngste lasset. Slik er det ofte ellers i livet også.

?Det er så tøft med alt dette ansvaret.?

 

Ja, det er det. Men vet du hva som er like fordømt tøft? Å stå opp seks om morgenen og vite at du skal vaske gulv til minstelønn hele dagen. Det er kanskje ikke så mye ansvar som å være direktør, men det er faens så tøft allikevel.

 

Vær forsiktig med makt når du får den. Behandle det med ytterste respekt. Må du sparke noen, si ifra at noen har gjort noe feil, helt greit, så lenge det er ærlig og ekte. Hvis ikke, vil alt du gjør mot andre komme tilbake til deg.


Får det ikke alltid til jeg heller. Men jeg prøver!

Ikke glem det Plato sa:.

«The measure of a man is what he does with power.»

 

Takk for at dere leser, liker, kommenterer og deler innleggene mine. Uten det, er det ikke noe poeng for meg å skrive heller.

 



Anders

 

#andersmoe #blogg #hverdag #makt #fredagslesning #samfunn #debatt #side2 #side3 #nettavisen #bloggpost 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anders Moe

Anders Moe

34, Oslo

Gentlemanskultur, ekte menn og samfunnet rundt oss. Facebook: Anders Moe

Kategorier

Arkiv

hits