Verdien av et liv

Verdien av et liv.

 

En 15 åring, nå 16, planlegger og gjennomfører drap på en 14 åring. En tilfeldig forbipasserende kvinne forsøker å hjelpe 14 åringen, og blir også drept. Han stikker dem i hjel, med en kniv han tok med seg på skolen den dagen.

16-åringen blir tatt. Aktor skal legge ned sin påstand. Han representerer folket, og dermed ofrenes familier. De er tilstede i retten. De sitter og ser på 16 åringen, gutten som drepte det kjæreste de hadde. Guttungen som var sammen med dem i deres siste sekunder.

 

Aktor ber om 10 års fengsel. Ikke for hver av drapene, men totalt. Strafferammen på slikt begått av en person under 18 år, er maksimalt 15 år. Om en mindreårig kan dømmes til forvaring utover det, vet jeg ærlig talt ikke.

 

Ofrenes familier forlater salen.

Psykologer har også vurdert 16-åringen. De har foreløpig konkludert med at «det er liten sjanse for at han igjen vil begå grove voldshandlinger.»

 

Nå får tiden vise hva slags straff 16-åringen får. Men aktor har bedt om sitt. Psykologene har uttalt seg.

Nå skal jeg si hva jeg mener.

 

 

16-åringen er psykotisk og livsfarlig. Det var han allerede før han drepte. Beviset på det, ligger i nettopp den planlagte handlingen han har gjennomført. 16 ? åringen kan godt være ute igjen før han har fylt 25. Dette er galskap. Vi kan ikke annet enn å måtte anta at han kan drepe igjen.

I Norge slipper vi monstrene ut, og plasserer de blant vanlige folk og håper det skal gå bra. Det gjør det ofte ikke. Et godt eksempel er mannen som drepte Sigrid på Østensjø for noen år siden. Tidligere straffedømt for er totalt umotivert drapsforsøk, sonet en viss straff og sluppet fri. Fordi han ble frigitt, ble en ungdomsjente drept. Hvorfor er verdien av hans frihet mer verdt enn verdien av et helt, uskyldig liv?

Det finnes også eksempler på kriminelle som skikker seg. Soner, kommer ut igjen som nye mennesker, og holder seg der. Men det bør trekkes en linje her. Personer som med fullt overlegg og med kaldt blod myrder over bagateller bør skjermes fra resten av samfunnet.

 

Jeg står ikke på barrikadene og skriker om tortur og dødsstraff, bare en helt enkel enighet om at de få av oss som er fullt kapable til å planlegge og gjennomføre hensynsløse drap og f.eks. grove voldtekter av barn, skjermes fra resten av samfunnet slik at de ikke får gjort dette mer enn en gang.

Hva aktor har tenkt på her, og hvorfor han i det minste ikke går for det strengeste han kan be om i henhold til gjeldende lovverk forstår jeg ingenting av.

 

Og jeg kan heller ikke fatte hvordan psykologene i denne saken har kommet frem til at det er små sjanser for at 16 ? åringen gjør noe slikt igjen. På hvilket grunnlag? Basert på hva han har sagt i avhør? Han er mentalt ustabil. Du kan ikke sette lit til hva han sier, enten han angrer seg eller ikke. 16 ? åringen hadde planlagt ett drap, men da en god person som tilfeldig gikk forbi brydde seg utførte han et til. Bare sånn.

 

Bruken av rettspsykologer har utspilt sin rolle, og bør avskaffes. Om det er stemmer i hodet, plutselige innfall eller et traume fra barndommen som får noen til å drepe med fullt overlegg over en bagatell, uten selv å være truet overhodet, er sekundært og i grunn lite interessant.

 

For meg er det tilnærmet ingen forskjell på 16 åringen og Fjottolf fra Utøya. Om du dreper 2 eller 70 mennesker er selvsagt en forskjell i antall liv som går tapt, men ikke særlig forskjell på den som utfører drapene. Så hvorfor en aldri skal slippe ut igjen og en annen skal få leve ute blant oss andre fra tidlig i 20-årene, skjønner ikke jeg noe av. 16-åringen hadde for øvrig utallige søk på nettopp Fjottolfs gjerninger og andre terrorhandlinger på sin PC, så sammenligningen her er langt ifra drøy.

 

Hvor mange år tror du forresten Fjottolfsen hadde fått i fengsel hvis han kun bombet regjeringskvartalet, og om ingen døde? Sånn cirka 10 år kanskje?

 

Ville psykologene konkludert tidlig med at det var små sjanser for at han kunne skade noen igjen, også da?

Verdien av livet ditt er tilsynelatende rundt 5 år, dersom du blir drept av en ungdom, noe mer dersom personen som tar livet ditt er litt eldre.

 

Jeg hører iblant nordmenn le av straffeutmålinger i USA, når noen dømmes til 150 års fengsel. Grunnen til det er fordi amerikanerne ikke gir strafferabatter slik det gjøres her. 3 drap, med 50 års fengsel for hvert drap, gir 150 år.

 

En skal ikke glemme signaleffekten dette sender til pårørendes familier, barn, ektefelle - dette at verdien på livet som gikk tapt er like mye verdt selv om morderen drepte flere. ( Ikke at alt som foregår i USA er så himla bra, men noe har de skjønt som vi ikke klarer )

 

Det er mye godt i verden. Dessverre er det også en god del ondskap. Vi bør klare å skille mellom noen som vingler litt på feil side av loven og tråkker utenfor, og fjottolfer, som gjør slike ting.

De må låses inne. For alltid.

Synes du det er strengt å tenke slik? Forestill deg at moren din får 20 knivstikk i rygg og nakke fordi hun prøvde å hjelpe noen, og spør deg selv; ville du hatt det mennesket som gjorde dette som nabo om 10 år?

 

Det er umulig å sette en verdi på liv. Men vi bør da klare mer enn dette.

 

Takk for at du leste.

 

Anders

#kristiansand #drap #debatt #straff 

 

 

2 kommentarer

Bjeffe

22.10.2017 kl.22:22

Det som irriterer meg, er all " hylingen" om barn i slike saker. Ordet barn brukes konsekvent når noen under 18 år har gjort selv de mest grufulle ting. Man er ikke et umælende fjols som ikke skjønner konsekvensen av handlinger når man er tenåring. Men advokater og psykologer er manisk opptatte av denne båsen kalt "barn".

Man vil gjerne at 16åringer skal ha stemmerett og har hatt kommuner med prøveordning for det. Da kan man ikke si at unge mennesker på den alderen ikke skjønner konsekvensen av handlinger?

Morderen i Krsand er kankje ikke psykotisk, men psykopat er han nok. Iskald sådann. Faktisk en ganske skummel tenåring, og man må være en idiot av en psykolog om man tror han kan behandles til å bli "normal". Det skjer ikke, for han mangler for mye i personligheten. Straffen han fikk er skremmende mild.

Nå bråker Amnesty om "barn" pga dødstraffen en viss ung mann er idømt i Iran. Han skal henges, og de roper om henging av et barn. Han er 17 år og 10 mnd gammel og altså et stakkars barn..... om 2 mnd til er han kjempevoksen og ikke et barn lenger? Jeg må innrømme at jeg ikke akkurat er tilhenger av dødsstraff. Men jeg klarte ikke mobilisere noen empati i den saken der. Han voldtok og drepte en 6 år gammel pike da han var 16 selv. Om han ikke blir hengt, bør han ikke noensinne slippe ut igjen, synes jeg.

Anders Moe

23.10.2017 kl.11:42

Bjeffe: DØNN ENIG

Skriv en ny kommentar

hits